Navnet har vært skrevet Reinshoug i 1661 og 1723, Reinshaugen i jordeboka fra 1732 og Reenshougen i 1801.

Navnet har vært skrevet: Øxelbø i 1610, Oxebøll og Øxebøll i 1614, Oxebøll i 1723 (gården lå da øde), Hougen ved Øxebøl i 1839. Det gamle navnet Oksebøl holder lenge stand i offisielle dokument. I herredsbeskrivelsen (1863) og i folketellinga fra 1865 kalles gården Øxebø, mens lnr. 112 kalles Hougen øvre og lnr. 113 Hougen nedre, i 1875 står Oksebøl med Haugen i parentes. I de trykte utgavene av matrikkelen fra 1891 og 1907 er gårdsnavnet Oksebøl, men i folketellinga fra 1900 finner vi Haugen. I dag kalles gården Haugen. Det er ikke utenkelig at Oksebøl og Haugen har vært navn på ulike deler av gården, og at navneendringa skyldes at hovedbølet på gården i seinere tid er flytta sørvestover. Navna på vatna på gården peker i samme retning: Oksbølvatnet ligger lengst inne bak Ravnåsen, mens Haugvatnet ligger lenger nede mot sjøen.

Navnet har vært skrevet Asthersetter i 1567, Astesett og Estresetter i 1610, Astensett 1614, Astriset i 1626, Aasetter i 1650, Adzerset 1723 (da øde), Addersæth i 1802, Aderset i 1807, Adersæt 1838.

Navnet har vært skrevet: Rottaas i 1610, Røttaas i 1611 Røtaas, Rottas og Rijtaas 1613, Røttaas i 1614, Rodaas, Rattaas og Rottaasen i 1617, Rottaasen i 1626, Rottisnes i 1713, og i 1723 Røttisnes.

Navnet er skrevet Gaasland i 1763.

Oluf Rygh skriver i Norske Gaardsnavne: ”Sandsynlig *Gásaland, sammensatt  med Mandsnavnet Gási, der forekommer enkelte Ganger  i Norge i Mellemalderen.

Navnet har vært skrevet: Riise 1567, Risse 1610, Rissøe 1611, Ris 1613, Rise 1614, Riise 1723.

O. Rygh skriver i Norske Gårdsnavne (under Buksnes, gnr. 32): ”Rísar f., Flt. af rís n., Ris, Kratskov. Meget almindeligt Gaardsnavn i Formerne Rise, Riser og Risan.”

Navnet har vært skrevet: af Eidhe i Aslak Bolts jordebok fra omkring 1440, Eiide i Olav Engelbrektsons jordbok (1530), Eid, Eied, Ed i 1567, Eide i 1610, Eidde og Eede i 1611, Eide i 1613, Eid i 1614, Eidde i 1616, 1618 og 1620, og Ejde i 1723. Uttalen har tradisjonelt vært ”ei’e”, men i nyere tid høreres stadig oftere ”eide” ut fra påvirkning fra skriftforma. Navnet skrives med endinga –et, en uvanlig skrivemåte for et svært vanlig navn. Skrivemåten hos Aslak Bolt fra 1440 viser at dette er ei gammel dativform, og at korrekt skrivemåte ville være ”Eide”. 

Gården heter som regel Sund i skrift, men alltid Sundan i tale. Taleforma er også skriftfesta heilt fra 1700-tallet, som Sundan, Sunnan eller Sundene, blant annet i kirkebøker og manntall. Folk har altså sagt "Sundan" i svært lang tid.

Skrivemåten til gårdsnavnet har vært svært stabilt gjennom århundrene: Andsletten eller Ansletten. Uttalen har sikkert vært like fast: Andsletta (ainnsletta). Gårdsnavnet Andsletta brukes i dagligtalen helst om den delen av matrikkelgården som ligger lengst nord og tilhører bnr. 1 og 2. De sørlige gårdpartene omtales vanligvis som Sletten og Hesthaugen, som er navna på bnr. 2 og 5.

Gårdsnavnet har vært skrevet Mickland i 1567, Mychland i 1610, Møecheland og Lilleiord i 1661 og Møchland med Liljord i 1723. Gården har et treffende navn. Gammelnorsk "Miklaland" (seinere "Myklaland") betyr kort og godt "Storgården". Kort "y" blei gjerne til "ø" etter hvert, velkjent er jo taleforma Nøksund (i skrift Nyksund). Møkland fikk imidlertid ei skriftform i samsvar med uttalen allerede på 1600-tallet, mens Nyksund aldri har fått det.