Protokoll fra kommunestyremøtet:
Kommunestyrets behandling av sak 82/2024 i møte den 24.10.2024:
Forslag fremsatt i møte Svein Helge Martinussen
1. Kommunestyret tar energimelding - Bø kommune til orientering.
2. Kommunestyret sier nei til vindkraftutbygging i Bø
Torfinn Johnsen
Bø kommune utreder medlemskap i organisasjonen Norske kjernekraftkommuner
Behandling
Ref. innstillingen.
Kultur- og næringssjef Geir Bjørn Nilsen orienterte i saken.
Stein Bismo AP overleverte ordføreren 687 underskrifter mot vindkraft i Bø kommune.
Alexander Tande (H) ber om gruppemøte kl 13:00. Møtet starter igjen kl 13.10..
Votering over forslag fra Svein Helge Martinussen (V):
Forslaget falt mot 10 stemmer. (9-10)
H, FRP stemte mot, V, AP, SP, SV/R stemte for.
Votering over forslag til innstilling:
Innstillingen ble vedtatt mot 9 stemmer (10-9)
H og FRP stemte for, V, AP, SP, SV/R stemte mot.
Votering over forslag fra Torfinn Johnsen (V):
Forslaget ble enstemmig vedtatt (19-0)
Vedtak
1.Kommunestyret tar Energimelding - Bø kommune til orientering.
2.Kommunestyret ber administrasjonen arbeide videre med å få etablert energiproduksjon i Bø kommune gjennom en kunngjøring.
3.Kunngjøringsdokumentet må utformes på en sånn måte at det maksimerer kommunens inntekter.
4.Kommunestyret vil selv avgjøre hvilke energiprosjekter det er aktuelt å gå videre med.
5.Kommunestyret stiller seg positive til å være medeier i lokal energiproduksjon.
6.Utbyggere som synliggjør merverdier for kommunen, prioriteres som partnere ved valg av utbygger.
Bø kommune utreder medlemskap i organisasjonen Norske kjernekraftkommuner.
TRYKK HER FOR Å LESE INVITASJONEN FRA BØ KOMMUNE
Frist for å melde interesse er 28. februar 2025. Se invitasjonen ovenfor.
Energimeldingen
Lese hele meldingen ved å trykke på pluss-knappene. Kommunedirektørens saksutredning finner du i siste punkt.
- Innledning
Vinteren 2023 meldte plutselig Statnett om kraftunderskudd i Nord-Norge. Det ble gitt beskjed om at vanlig forbruk ble definert å være forbruk under 1 MW, og at alle som ønsket tilgang til mer energi måtte søke særskilt. I slutten av 2023 ble ordren reversert. Vanlig forbruk ble definert til å være opptil 5 MW.
I 2023 kom det en offentlig utredning NOU 23:3 – Mer av alt raskere. Meldingen ga klare signaler om at kraftproduksjonen i Norge må økes.
I NOU 2023:3 – Mer av alt raskere beskrives utfordringen slik:
Tiltak for å redusere klimagassutslippene og øke industriaktiviteten gir utsikter til økt kraftforbruk
i Norge fremover. (..)Gjennomgangen av utsiktene for utviklingen i energibruken (…) viser at det er grunn til å forvente en vekst på mellom 21 og 35 TWh innen 2030. Nylig er det presentert nye prognoser som antyder enda større vekst frem mot 2030, helt opp mot 75 TWh i økt forbruk. Mye av forskjellene i prognoser skyldes hva en antar om ny grønn industrietablering. Miljødirektoratet har i tillegg kommet med to nye analyser som viser at vi i 2030 kan få 24 TWh økt kraftforbruk som følge av elektrifisering av industri og petroleumssektoren og mellom 44 og 60 TWh økt kraftforbruk i transportsektoren mot 2050. Samtidig vil introduksjon av sirkulærøkonomi og begrensninger i trafikkveksten kunne medføre en lavere vekst i energibehovet.
Til sammenligning: NVE anslår at Norge har et samlet strømforbruk på 130-140 TWh og et samlet energiforbruk på 300 TWh. Differansen mellom energibruk og strømbruk er hovedsakelig fossilt brensel, drivstoff til transport og gass til kraftverkene på plattformene for olje/gass. Økt strømforbruk ved elektrifisering reduserer energibruken, eksempelvis: overgang til elbiler øker strømbruken, men reduserer energibruken per kjørt kilometer.
I januar i år kom LO/NHO-rapporten Kraftløftet. Både NOU-en og LO/NHO-rapporten peker på det samme: Det må etableres mer energiproduksjon i Norge for å unngå flere/større inngrep av den typen som Statnett varslet overfor Nord-Norge vinteren 2023.
Da grensen ble flyttet fra 1MW til 5 MW opplyste Statnett følgende:
«-Statnett har mottatt 270 forskjellige tilknytningssaker mellom 1 MW og 5 MW. 150 av disse har vi mottatt i 2023. Til sammen utgjør sakene om lag 600 MW forbruk. Forutsatt en grense på 5 MW med energigrense vil det aller meste av vanlig forbruk ikke ha behov for avklaring fra Statnett, men bare forholde seg til sitt lokale nettselskap for nettilknytning. Den nye definisjonen vil gi raskere tilknytning for sluttkunder, frigjøre tid og krever mindre administrativt arbeid hos nettselskap», skrev Statnett i en pressemelding.
Det etterspørres mer kraft. I vedlagte illustrasjon, som er hentet fra LO/NHO-rapporten Kraftløftet, som ble lagt fram i januar 2024, er det meget høy etterspørsel etter kraft i Nord-Norge:
Illustrasjon: Fra LO og NHOS publikasjon – Kraftløftet, januar 2024.
Utfordringene beskrives sånn:
Prekært og omfattende kraftbehov i Norge
Situasjonen vi står i er prekær, og kraftbehovet øker dramatisk.
• Mange bedrifter som ønsker nettilknytning, får nå avslag fordi det ikke er tilgjengelig kapasitet i nettet de neste ti årene. Nettselskapenes tilknytningsplikt kan i dag ikke gjennomføres for 2/3 av etterspurt nytt kraftforbruk.
• Kartlegging vi har gjennomført viser at det per november 2023 foreligger søknader om tilknytning av 140 TWh økt kraftforbruk, som innebærer en dobling av Norges kraftproduksjon. Etterspørselen i dag er langt høyere enn Energikommisjonens anbefalinger om å øke krafttilgangen med 60 TWh de neste ti årene.
• Kraftbehovet er stort i alle næringer, både eksisterende og nye, og aller høyest i industrien. Dette er i seg selv positivt, fordi det illustrerer at norske bedrifter har framtidstro og ser muligheter. Men behovet for mer kraft overstiger tilgjengelig nettkapasitet og produksjonskapasitet. Vi er i ferd med å miste kraftoverskuddet vårt som er grunnlaget for forutsigbare og konkurransedyktige strømpriser.
LO og NH0 konkluderer med at det er nødvendig at det oppnås en felles forståelse av utfordringen:
• Nye prosjekter må komme på bordet og investeringsbeslutninger må fattes, både store og små. Disse må bygge på lønnsomhet og bæreevne, enten det gjelder effektiviseringstiltak, lokal kraftproduksjon eller større kraft- og nettutbygginger. Samtidig må deler av investeringene gjøres i umodne markeder og med ny teknologi, i en tid med større usikkerhet og mer geopolitisk uro enn på lenge.
• Kraft- og nettutbygging innebærer naturinngrep. Det stiller krav til prosessen og løsningene, med vekt på gode avveininger og skånsom utbygging. Klima- og naturkrisen må løses sammen og samtidig, ikke føre til handlingslammelse. Global oppvarming er den største trusselen mot naturmangfoldet på lang sikt.
• Et demokrati krever involvering som sikrer tillit til prosesser og beslutninger, og kompensasjon for grupper som blir særskilt berørt. Kunnskapsgrunnlaget for de ulike veivalgene må opp på bordet. Manglende krafttilgang får konsekvenser for eksisterende og nye arbeidsplasser, og hindrer bedriftene i å møte politisk vedtatte omstillingskrav.
• Norge er en energinasjon med lange tradisjoner og høy kompetanse. Når energilandskapet endrer seg raskt i
4
landene rundt oss, må vi unngå handlingslammelse og bli fastlåst i et ordskifte med motsetningsfylte synspunkt
på valg og løsninger. I et stramt kraftmarked vil verdifulle arbeidsplasser og eksportinntekter utebli, og gi et svekket grunnlag for å videreutvikle lokalsamfunn mange steder.
LO og NHO har hast. De vil ha i gang mange utbygginger før 2030, hovedutfordringen beskrives sånn:“Tiden fram til 2030 er kort. Tiltak som må gjøres nå, kan ikke utsettes, selv om det er krevende. Energiskiftet angår oss alle, og alle må bidra. Vi trenger et nasjonalt kraftløft basert på regionale fortrinn og muligheter, som tar ut potensialet for ny kraftproduksjon og energieffektivisering.”
Bakgrunnen for meldingen er økt etterspørsel – Det grønne skiftet. Verden skal omstilles fra en fossil økonomi til en fornybar/sirkulær økonomi. Oppsummert skriver energikommisjonen:
Skal klimamålene nås, betyr dette massive behov for mer fornybar kraft. Landtransporten skal elektrifiseres og sjøtransporten trenger utslippsfritt drivstoff basert på fornybar kraft. Dagens industri basert på fossile brensler skal gjennom det grønne skiftet. Ny grønn industri skal etableres. Vi er på vei inn i en ny tid som krever en omfattende omlegging av energisystemet, og vi har dårlig tid. Vi snakker ikke lenger om å øke takten. Vi må opp i et tempo vi ikke har sett før.
Tiden frem til 2030 er kort. Tiltak som må gjøres nå, kan ikke utsettes, selv om det er krevende. Energiskiftet angår oss alle, og alle må bidra. Vi trenger et nasjonalt kraftløft basert på regionale fortrinn og muligheter, som tar ut potensialet for ny kraftproduksjon og energieffektivisering. Noen steder ligger mulighetene i etterisolering, varmepumper, fjernvarme eller solceller på taket. Andre steder er det ny større vann-, vind- eller solkraftproduksjon.
Kraftløftet, NHO/LO, januar 2024.
- Potensiell energiproduksjon i Bø - kjernekraft
Energikommisjonen uttaler: Kjernekraft er ikke en løsning for Norge nå, men Norge bør løpende følge den internasjonale utvikling innen kjernekraftteknologi og -sikkerhet.
I LO og NHOs felles rapport Kraftløftet fra januar 2024 konkluderes det med at «Kjernekraft er ikke svaret på kraftbehovet i Norge på kort og mellomlang sikt. Tiden vil vise om teknologien blir konkurransedyktig, og om den kan bli aktuell på lang sikt. Norske politikere må først og fremst arbeide for løsninger på kraftbehovet som kan realiseres raskere, som vannkraft, vindkraft på land og til havs, solkraft og energieffektivisering. Et fokus på kjernekraft nå vil være en avsporing fra løsninger vi trenger for å unngå kraftkrise i dette tiåret, og på 2030-tallet.»
LO/NHO-rapporten konkluderer:• Kjernekraft er ikke svaret på kraftbehovet i Norge på kort og mellomlang sikt. Tiden vil vise om teknologien blir konkurransedyktig, og om det kan bli aktuelt på lang sikt.
• Norske politikere må først og fremst arbeide for løsninger på kraftbehovet som kan realiseres raskere, som vannkraft, vindkraft på land og til havs, solkraft og energieffektivisering. Et fokus på kjernekraft nå vil være en avsporing fra løsninger vi trenger for å unngå kraftkrise i dette tiåret, og på 2030-tallet.
• NHO og LO støtter Energikommisjonens anbefaling om fortsatt å følge med på utviklingen av
kjernekraft.
Det internasjonale atomenergibyrået definerer Små modulære reaktorer til å være på opptil 300 MW. I en e-post til Bø kommune skriver Norsk Kjernekraftverk:
«For å transportere 300 MW trengs minst 132 kV-linjer, men då med litt store tverrsnitt. Meir fornuftig kan vi snakke om 320 kV*-linjer, tenker eg, eventuelt 420 kV, dersom det meste tenkes transportert ut, kanskje 2-3 stk. av denne typen. Som du ser, er dette avhengig av kva som ønskes eller er praktisk. For større avstander er større kapasiteter/tverrsnitt også fornuftig for å unngå tap.»
*320 kV skal fases ut, bare 132 og 420 kV-linjer skal bygges.
Vestalls planlagte oppgradering til 132 kV-linje kan teoretisk sett bidra til å få energien ut av Bø kommune.
Arealmessige konsekvenser av en kjernekraftetablering:
Norsk Kjernekraft anslår at behovet for et vanlig anlegg ligger på 500 dekar, og lister opp følgende krav til areal:
* Arealet er i umiddelbar nærhet til en stor vannkilde, helst en isfri fjord eller kystlinje. Dette for å redusere lengde på rør som trengs for å transportere kjølevann ut og inn av kjernekraftverkets kjølesystemer.
* Arealets høyde over havnivå/vannivå er så lavt som mulig. Dette for å redusere nødvendig pumpekraft for å transportere kjølevann ut og inn av kjernekraftverkets kjølesystemer. Det må likevel ikke være plassert så lavt at dette utgjør en fare for vanninntrengning ved springflo, store bølger eller andre fysiske eller metrologiske fenomener.
* Stor høyde over havnivå/vannivå kan kompenseres for ved tekniske løsninger, men dette innebærer ytterligere kompleksitet som generelt ikke er ønskelig.
* Arealet er plassert i umiddelbar nærhet til kaianlegg dimensjonert for lossing av laster på minimum 500 tonn. Kaiens vanndybde må være minimum 6 m.
* Arealet kan, uten vesentlige kostnader eller utfordringer, prepareres til et relativt flatt areal på minimum 50 hektar (500 000 m²).
* En SMR (små modulær reaktor), inkludert sikkerhetssone, vil sannsynligvis kreve betydelig mindre arealer enn dette, rundt 1 hektar/100 MW elektrisk kapasitet, men de mest attraktive arealene vil kunne ha plass til flere SMR’er, i tillegg til industri, der industrien generelt opptar betydelig større areal.
* Arealer helt ned mot 1 hektar vil også kunne vurderes, men vil sannsynligvis ikke bli prioritert som del av de første prosjektene med realiserbarhet innen midten av 2030-tallet, med mindre andre forhold kompenserer i betydelig grad.
*Industri som mest gunstig plasseres i umiddelbar nærhet av kjernekraftverket, er industri som kan ta i bruk store mengder prosessvarme fra kjernekraftverket. Leveranser av prosessvarme av høy kvalitet kan betydelig forbedre de økonomiske forutsetningene for prosjektet og er prisgitt korte avstander mellom kjernekraftverket og prosessindustrien, til motsetning fra elektrisitet som kan transporteres over betydelig større avstander.
Skisse av en kjernekraftreaktor: Norsk Kjernekraft AS.
21. juni 2024 oppnevnte regjeringen et utvalg som skal utrede kjernekraft som mulig kraftkilde i Norge. Utvalget ledes av tidligere finansminister Kristin Halvorsen. Utvalget skal levere en rapport før 1. april 2026.
Det er økende interesse for kjernekraft i Norge. Et 30-talls kommuner er med i organisasjonen, som ledes av Fredrik Holm (H), ordfører i Halden. Nordland fylkeskommune er med i organisasjonen. Regjeringen satte i juni 2024 ned et utvalg som skal utrede kjernekraft i Norge. Utvalget ledes av tidligere finansminister Kristin Halvorsen (SV).
Statlige incentiver for en kommune: Eiendomsskatt, arbeidsplasser, men ingen særskilte og direkte incentiver til kommunene.
FRA MW til GWh:Hvor mye er 300 MV?
Se for deg et produksjonsanlegg som produserer 300 MV. Tenk at anlegget produserer den samme mengde energi 24 timer i døgnet, 365 dager i året. 300 MV tilsvarer da 300 multiplisert med 24 multiplisert med 365=8.760 timer. Det tilsvarer 2.628 GWh., som tilsvarer 2,6 TWh. Forbruket til Bø er cirka 50 GWh. Det vil si at et 300 MV-anlegg potensielt kan produsere 52-53 ganger mer enn Bø kommunes forbruk i løpet av ett år.Tallene ovenfor er ren teori, ikke praksis.
- Potensiell energiproduksjon i Bø - Solkraft
Energikommisjonen uttaler: Solceller gir mest kraftproduksjon om våren, sommeren og høsten, og kan gi et godt bidrag til forsyningssikkerheten (særlig i vårknipa). Energikommisjonen ser svært positivt på etableringen av solkraft i Norge, da denne kan etableres raskt, men her er det viktig at reguleringen tilpasses den raske utviklingen.
LO/NHO foreslår følgende tiltak for å få opp solenergibruken:
*Legge en plan med konkrete politiske tiltak og virkemidler for at solkraftproduksjonen kan økes til minimum 8 TWh innen 2030
• Systemet for konsesjonssøknader for bakkemontert solkraft må forenkles, og kapasiteten til å behandle søknader må økes.
• Konsesjonsprosessen for bakkemontert sol må bidra til god lokal forankring og lavt miljøavtrykk for kraftverkene, slik at man unngår konflikter fremover.
• Nettkapasitet er en sentral barriere for utviklingen av solkraftverk, og det er viktig å sikre effektive prosesser for nettilknytning og vurdering av hvorvidt det er tilgjengelig nettkapasitet og hvilke løsninger som kan finnes inntil tilstrekkelig nettkapasitet er på plass.
• Innovative kombinasjonsløsninger for arealbruk bør etterspørres, som f.eks. kombinasjon av karbonbinding med solenergiproduksjon, og kombinasjon av landbruk/beitearealer og solkraft. Etableringen av slike nye løsninger bør understøttes av forskning og utvikling.
• De langsiktige rammebetingelsene, inkludert prinsipper for fremtidig skatteregime, må skape
forutsigbarhet og bidra til at utviklingen kommer i gang raskt.
Energikommisjonen etterlyser en strategi for solkraft på bygg, og antyder at veien å gå kan være å gjøre solkraft til en del av byggeforskriften for nye og rehabiliterte bygg.
For bakkemontert solkraft mener Energikommisjonen at:
– Det må legges til rette for etablering av nye, innovative kombinasjonsløsninger for arealbruk
som f.eks. kombinasjon av karbonbinding med solenergiproduksjon. Etableringen av
slike nye løsninger bør understøttes av offentlig finansiert forskning.– Systemet for konsesjonssøknader for bakkemontert solkraft må forenkles, og kapasiteten
til å behandle søknader må økes. Det bør vurderes om kommunene kan få delegert myndighet
til å godkjenne bakkemonterte solkraftanlegg opp til en viss størrelse.
– De langsiktige rammebetingelsene, inkludert prinsipper for fremtidig skatteregime, må
skape forutsigbarhet og bidra til at utviklingen kommer i gang raskt.
Kommisjonen mener at solkraft har potensial på 5-10 TWh innen 2030.
Kommunedirektørens stab har vært i kontakt med flere av aktørene som jobber med å installere solkraftanlegg i Norge.
I LO og NHOs rapport Kraftløftet pekes det på et potensial på solkraft i bygg på 61 TWh.
Det kreves ca. 10 daa for å få til 1MWp produksjon. Solkraft er den energiformen som krever mest direkte berørt areal på land. Solkraft er sårbare for vindkast. Alle solkraftanlegg bør monteres sørvendt i flatt terreng som tillater pæling. Solkraftselskap som Bø kommune har vært i kontakt med, opplyser at nordnorske kommuner ikke står øverst på ønskelisten når det gjelder utbygging. I Bø er det lite sørvendte areal som egner seg for storstilt kraftproduksjon fra solkraft. Solkraft kan ikke monteres på myr eller dyrkbar mark. En rask titt på gjeldende arealplan, viser at det er en del sørvendte områder som er dyrkbar, men det er grunn til å påpeke at Bø kommune – og andre kommuner har nokså sterke føringer om å ikke nedbygge dyrkbar jord. Det kan lett oppstå målkonflikter mellom tilgang på energi og jordvernet. Andre moment påpekes. Ett av solkraftselskapene skriver i en e-post til Bø kommune:
-Et solkraftverk beslaglegger et relativt stort areal på bakken som gjerdes inn. Det betyr ingen fri ferdsel, ingen allemannsrett, ikke noe friluftsliv, og heller ikke noe vilt. Terrenginngrepet (planeringen) og inngjerdingen er de største ulempene.
Kommersielt er det for tiden mindre håp om at solkraft skal bli et alternativ for Bø kommune. Allerede ved omtrent 60. breddegrad faller innstrålingseffekten fra sola. Det betyr at kommersielle aktører vil først søke å bygge ut områder i sør.
I NVEs konsesjonsdatabase er det innmeldt 37 søknader. Ingen av søknadene er levert inn på områder nord for Innlandet fylke.
Arealkonfliktene drøftes av Energikommisjonen, som skriver:
Det kan være aktuelt å plassere bakkemonterte solkraftanlegg på arealer som allerede er påvirket, for eksempel i industriområder og gamle deponier etc. Plassering av anlegg i slike områder må antas å medføre relativt små miljøvirkninger
Eksempel på solkraftanlegg på dyrkbar mark:
Statlige incentiver for å bygge solkraft i en kommune: Eiendomsskatt og arbeidsplasser, men ingen direkte incentiv til kommunene.
Det finnes tilskuddsordninger for solcelle-etableringer på bygg.
Regjeringen har bedt NVE se på hva som trengs for å få 8 TWh med solkraftanlegg innen 2030.
- Potensiell energiproduksjon i Bø - bølgekraft
Energikommisjonen skriver:
Bølgekraft, geotermisk energi og høydevind er også teknologier som ofte nevnes som lovende.
Felles for disse teknologiene er at det ikke er lett tilgjengelige kostnadstall, fordi de er lite
utbredt og/eller fortsatt i en utviklingsfase. Energikommisjonen har ikke vurdert andre teknologier
enn vannkraft, vindkraft, solkraft og kjernekraft for perioden mot 2050. Likevel går teknologiutviklingen videre, og ingenting bør utelukkes.
LO/NHO-rapporten drøfter ikke bølgekraft særskilt.
Havkraft er i testfasen med ett anlegg. Selskapet mener at Bø kommune, som har ca. 48 kilometer med eksponert kystlinje, har et teoretisk potensial som er på hele 816 MW. 1% utbygging av kystlinjen vil dermed gi et teoretisk potensial på 30 GWh/år, som er ca. 20 GWh mindre enn alt forbruk av elektrisk kraft i Bø.
Se teknologien på video: https://www.youtube.com/watch?v=fnSZCOtuDgs&t=11s
Det meste av energien i et havkraftanlegg ligger øverst i vannsøylen. Jo mer anlegget er eksponert, jo bedre er det.
Litt avhengig av plassering, vil havkraft-anlegg potensielt bli møtt med lokal motstand. Det er kamp om plassen i kystsonen. Om Bø kommune skulle satse på bølgekraft, vil det være nødvendig med sterk forankring/aksept hos de aktørene som bruker arealet i dag, særlig fiskerne.
Statlige incentiver for kommuner: Ingen ut over eiendomsskatt, person- og bedriftsskatt samt arbeidsplasser.
- Potensiell kraftproduksjon i Bø - vannkraft.
Norge har bygget ut store vannkraftressurser, som i dag er bærebjelken i det norske energisystemet. Energikommisjonen sier at økt kraftproduksjon fra vannkraft er til stede, men er begrenset. Vannkraftproduksjon baserer seg på to innsatsfaktorer: a) En tilgjengelig ressurs i en elv eller et vassdrag. B) Fallhøyde.
Bø kommune har noen vassdrag av en viss størrelse. Gåslandsvatnet har en egen målestasjon. Det siste året hadde vassdraget en vannføring på det mest på 2,4 kubikkmeter per sekund. I Vesterålen har NVE ytterligere to målestasjoner, en i Ånesvatnet i Andøy, som har en målt vannføring på det meste det siste året på 17,4 kubikkmeter per sekund. Langvatn i Sortland har omtrent samme vannføring som Ånesvatnet på det meste. Det kan være noe potensial i å bygge ut vannkraft også i Bø. Selv om mange av de største ressursene har lite fall, behøver fallet ikke være så stort. I Blokken er det et lite kraftverk som bare har 10 meter fall. Det produserer cirka 0,5 GWh. Noen store nivå på kraftproduksjonen vil det likevel ikke være ettersom Bø har begrensede vannressurser.
I 2022 mottok staten og kommunene 900 MNOK i konsesjonsavgifter.
Utbyggere av vannkraft har plikt til å levere inntil 10 prosent av kraftgrunnlaget til kommunen som er berørt av vannkraftutbyggingen. Det kalles konsesjonskraft. I 2023 ble prisen satt til 11,77 øre/kWh. Kommuner og fylkeskommuner mottar ca. 8,8 TWh. Verdien av konsesjonskraften varierer med kraftprisene og bestemmes av differansen mellom konsesjonskraftprisen og markedsprisen på kraft. Konsesjonskraft-reglene gjelder kraftverk over 10 MW.
Naturressursskatten var i perioden 2014-2021 ca. 1,6 MRD kroner per år.
Til sammenligning: Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) opplyser at grunnlaget for eiendomsskatt for kraftanlegg på mer enn 10.000 KVA er 342 milliarder kroner. Det tilsvarer ca 3,3 milliarder kroner i skatt. Om særskatteregelen (skattegrunnlaget er knyttet til en sats per KWh og antallet KWh som produseres i et «normalår» ikke hadde eksistert, ville skatten vært 5,6 milliarder kroner.
Kilde:
https://lvk.no/artikler/eiendomsskatt-fra-kraftanlegg-forelopige-tall-fra-skatteetaten-for-2024Fordeling av skatter fra vannkraft
Eiendomsskatt - kommunen.
Grunnrenteskatt - staten
Inntektsskatt - staten
Konsesjonsavgift - kommunen/staten
Konsesjonskraft - kommunen/staten
Naturressursskatt - kommunen/fylkeskommunen
Produksjonsavgift - staten
- Potensiell energiproduksjon i Bø - vindkraft på land
Energikommisjonen skriver:
Vindkraft på land gir høy vinterproduksjon, men er ikke regulerbar. Det er den produksjonsformen
som har lavest kostnader per produsert kWh, og som kan ha kort realiseringstid, spesielt sammenlignet med havvind. Vindkraft på land kan dermed spille en sentral rolle for å opprettholde eller styrke kraftbalansen frem mot 2030. Samtidig er utfordringen ulike barrierer som stopper eller forsinker utbyggingen av vindkraftanlegg. De viktigste barrierene er naturhensyn, lokal aksept samt legitimitet nasjonalt.
Flere virkemidler som forventes å bidra til både bedre lokal aksept og legitimitet, er allerede vedtatt og under implementering (..). For å få lokal aksept er det viktig at en økt andel av verdiskapingen går til berørte kommuner(..).
Kommisjonen mener:
-Arbeidet med å gi vertskommunene økt innflytelse i vindkraftsaker gjennom plan- og bygningsloven
må ferdigstilles.
– Potensialet for nærvind bør utredes. Det gjelder mindre anlegg, f.eks. langs større veier, i
industriområder eller områder som må antas å ha mindre miljøvirkninger enn anlegg som
bygges i uberørte områder. Aktuelle nærvindprosjekter bør mobiliseres raskt, slik at de kan bidra til å dekke behovet for ny fornybar kraft i 2030.
– Kommunen må ha økonomiske fordeler som gir grunn til å si ja til utbygging.
– Kommunene bør være mer proaktive i å tilrettelegge for vindkraft på overordnet nivå. Det
kan skje gjennom bruk av kommuneplanens arealdel til planlegging av egnede lokasjoner
for vindkraft. En godkjent arealplan kan bidra til konfliktavklaring, mer forutsigbarhet for
utbyggere og mer effektiv konsesjonsbehandling.
LO/NHO-rapporten forslår følgende tiltak:
• Legge en plan for å øke vindkraftproduksjonen med inntil 10 TWh innen 2030, i tråd med Energikommisjonens anbefaling og basert på premisset om lønnsomme investeringer.
• Det er positivt at høyprisbidraget nå er avviklet, og at det i Stortinget er inngått et bredt politisk forlik om fremtidig innretning av grunnrente for landvind. Det er avgjørende at det legges til rette for rammevilkår som fremmer fornybarinvesteringer i tiden fremover.
• Det er viktig at vertskommuner kompenseres målrettet for ulemper og bruk av naturressurser. Vi støtter innføring av en produksjonsavgift som innebærer at mer tilfaller vertskommune som tar belastningen av å etablere vindkraft, jf. også omtale senere i rapporten. Det er rimelig at storsamfunnet avstår noen skatteinntekter til slike lokalsamfunn.
• Aktuelle nærvindprosjekter må identifiseres og mobiliseres raskt. Nærvind gjelder i tilknytning til mindre anlegg, f.eks. langs større veier, i industriområder eller områder som må antas å ha mindre miljøvirkninger enn anlegg som bygges i uberørte områder.
• Det må jobbes aktivt med erfaringsoverføring og styrke kommunenes kunnskap og kompetanse om vindkraft generelt, om konsesjonsprosessen, og om dialog med de som blir berørt.
• Kommunene oppfordres til å sette av areal som er egnet for energiproduksjon etter plan- og bygningsloven.
I Norge er det bygd 65 vindkraftanlegg med en middelproduksjon på 16.921 GWh. Installert effekt er 5.083 MW. Totalt er det installert 1392 turbiner. I Nordland er det bare fire anlegg. Det største ligger i Vefsn med 72 turbiner (Øyfjellet) med 400 MW installert effekt og en middelproduksjon på 1321 GWh. Ånstadblåheia i Sortland har en installert effekt på 50.4 MW og en middelproduksjon på 154 GWh. I Andøy fikk Andmyran vindkraftverk konsesjons- og ekspropriasjonstillatelse 20. desember 2016. Frist for å sette tillatelsen i drift ble satt til 31.12.2020.
Den 15.03.2019 søkte Andmyran Vind AS om utsatt frist for idriftsettelse og forlenget anleggskonsesjon. Søknaden ble sendt på høring. NVE innvilget søknaden med en frist for idriftsettelse til 31.12.2021 og en anleggskonsesjon på 30 år.
NVEs vedtak ble påklaget. NVE sendte over klagene for klagebehandling i Olje- og energidepartementet den 20.12.2019. OED tok klagene til følge i klagevedtak av 24.03.2020. Andmyran vindkraftverk har derfor frist for idriftsettelse 31.12.2020. Andmyran vindkraftverk ble ikke satt i drift innen fristen for idriftsettelse. NVE informerte i brev av 03.07.2022 at konsesjonen hadde bortfalt.
(https://www.nve.no/konsesjon/konsesjonssaker/konsesjonssak/?id=178&type=A-1%2CA-6)
Kommunestyret i Andøy har ved en rekke anledninger sagt ja til vindkraftutbygging. Det kan oppleves som et paradoks at til tross for lokal velvilje, ble anlegget ikke etablert.
Sommeren 2023 ble plan- og bygningsloven endret. Vindkraftutbygginger fikk et eget lovgrunnlag. Dersom kommunestyret ikke vil omregulere områder til vindkraft, vil det ikke være mulig for en utbygger å få tillatelse. Tidligere søkte utbyggere kraftmyndighetene om tillatelse. Nå må utbyggerne ha tillatelse fra kommunen før de kan søke.
NVE uttrykker på sin side et ønske om å samkjøre den kommunale prosessen for områderegulering for vindkraft med NVE prosessen for konsesjonssøknad hvis mulig. Det gjør at prosessen kan gå raskere og at det blir enklere for omverden å forholde seg til en prosess.
§2.2 i loven gjør det klart at et vindkraftanlegg må være avklart gjennom arealplanen før det kan søkes.
§3.7 i plan- og bygningsloven sier at konsesjonsmyndigheten først kan sende vindkraftsøknader ut på høring etter samtykke fra kommunestyret.
Kilde: https://lovdata.no/dokument/LTI/lov/2023-06-16-73
Stor motstand
Det er motstand mot vindkraftverk på land. Organisasjonen Motvind Norge er ett eksempel. Organisasjonen har som formål å «stanse utbygging av vindkraftverk i Norge, uavhengig av plan- og utbyggingsstatus, og arbeider for å avdekke, stanse eller begrense alle konsekvenser av vindkraftverk for naturens, dyrs og mennesker liv, helse og rettigheter og andre samfunns- og næringsinteresser, relevante nasjonale minoriteter samt urfolks og reindriftsnæringens rettigheter.»
Stikkordmessig betoner organisasjonen sin motstand mot vindkraftanlegg med blant annet:
• Plan- og bygningsloven naturmangfoldloven brytes av vind-industrien. I tillegg brytes internasjonale avtaler, hevdes det.
• Vindkraftutbygging er en stor trussel mot reindriften.
• Det å bo i nærheten av et vindkraftanlegg kan gå ut over helsen. Myndighetene godtar likevel vindkraftutbygging nær bebyggelse, uten å stille krav om at helsekonsekvensene utredes, hevder organisasjonen.
• Verdifull natur blir borte og arter mister sine leveområder når det bygges ut vind-industri, hevdes det.
Dersom kommunestyret i Bø skulle ta stilling til vindkraft, vil politikerne måtte regne med at det blir stor offentlig debatt om saken. Det er en betydelig fare for at spørsmålet for eller imot vindkraftutbygging vil være polariserende, og tiltrekke seg oppmerksomhet også fra miljø utenfor Bø kommune.Det er også grunn til å minne om at vindkraft, og annen kraftproduksjon, er inngripende i natur. Selv om det meste av Bø kommunes areal er urørt, vil en eventuell kraftutbygging ha direkte konsekvenser for få eller mange og indirekte konsekvenser for nesten alle.
I en meningsmåling fra 2019 kartla Universitetet i Bergen det norske folks holdninger til vindkraft. Til påstanden: «Det bør bygges flere vindmøller på land i Norge», sa 10 prosent seg svært enig, 15 prosent sa seg enig og 24 prosent sa seg noe enig. 11prosent svarte de var noe uenig, 11 prosent uenig og 19 prosent var svært uenige. 9 prosent var hverken enig eller uenig. 49 prosent var på den positive siden, 41 prosent var på den negative siden. Det var et betydelig større flertall når det ble spurt om vindkraftverk til havs. 77 prosent var da på den positive siden. 1722 var spurt.
Cicero ga ut en undersøkelse i 2018 og 2019. Undersøkelsen i 2019 hadde over 4.000 respondenter. De spurte ble bedt om å ta stillingen til utsagnet: «Norge bør øke vindkraftproduksjonen på land». I 2019 svarte 23,7 prosent av de spurte at utsagnet stemmer svært dårlig eller ganske dårlig, mens 41,9 prosent svarte at utsagnet stemmer godt eller svært godt. Dette var ned fra 52,9 prosent i 2018.
I juni 2019 hadde Dagbladet en undersøkelse gjort av Ipsos. Spørsmålet lød:
«Er det greit å ta urørt norsk natur for å bygge ut vindkraft med vindturbiner eller vindmøller?»
50 prosent svarte ja selvsagt eller ja, men bare så lenge vindturbinene ikke er synlige fra turterreng og boligstrøk. 39 prosent svarte nei.
Kilde: https://www.faktisk.no/artikler/jylld/det-er-ikke-flertall-i-norge-mot-vindmoller
I fjor hadde Stavanger Aftenblad en meningsmåling som sa at 50 prosent av de spurte var imot vindkraft på land, mens 33 prosent av positive.
(https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/APdAm3/fersk-meningsmaaling-om-vindkraft-vinden-er-i-ferd-med-aa-snu)
Poenget med å sitere disse meningsmålingene er først og fremst å understøtte poenget om at vindkraft-debatten er polariserende og det florer med fakta og «alternative fakta.» Organisasjonen Faktisk.no, som er eid av noen de største mediehusene i Norge, faktasjekker opplysninger i pressen. De har faktasjekket en rekke vindkraftopplysninger.
Her er et utvalg saker:https://www.faktisk.no/artikler/zlpww/syv-sporsmal-og-svar-om-vindmoller
https://www.faktisk.no/tema/konsept/vindkraft
https://www.faktisk.no/artikler/zw8ll/nei-vindturbiner-produserer-ikke-strom-bare-4-av-12-maneder-i-aret
https://www.faktisk.no/artikler/z5x7g/dette-vet-vi-om-mikroplast-fra-vindturbiner
https://www.faktisk.no/artikler/zl868/viral-vindkraft-video-er-full-av-feil
https://www.faktisk.no/artikler/jx4lx/rotorbladene-av-vindmoller-begraves-ofte-i-deponier
https://www.faktisk.no/artikler/z9red/kan-dette-vindmolle-bildet-stemmeAndre opplysninger om vindkraft
En debatt om vindkraftanlegg kan bli influert av antallet turbiner. Det kan i den sammenheng være viktig å kjenne til at vindkraftbransjen utvikler seg. Da Nygårdsfjellet ved Narvik ble bygget ut i 2006 hadde turbinene en effekt på 2,3 MW, da Sørfjorden i Tysfjord ble bygget ut i 2019/2020 var effekten 4,3 MW. Turbinene på Ånstadblåheia fra 2018 er på 3,6 MW. 164 meter høye vindkraftverk kan ha turbiner med effekt på 8 MW. Siemens har en visjon om å kunne levere turbiner med 15-20 MW effekt. Disse er imidlertid veldig høye, cirka 200 meter. MW Mingyang MySE 16-260 kan levere en effekt på 16 MW. Rotordiameteren er da 310 meter.
Det finnes havvind-turbiner i dag med 8 MW effekt. Dersom man tenker seg 14 turbiner, som på Ånstadblåheia, med en effekt på 7 MW per turbin, vil installert effekt være omtrent dobbelt så høy som på Sortland.
Arealbruk i vindkraft: NVE skriver: Planområdet til et vindkraftverk kan på mange måter anses som vindkraftverkets tomtebehov. Med antakelse om en liten reell forbedring av arealutnyttelsen, men usikkerhet både om vindressursene på aktuelle lokaliteter og måten planområdet blir avgrenset, antas det typiske planområdet for fremtidige vindkraftverk å ligge i størrelsesorden 30–40 km2/TWh. Hvis ett tall skal brukes anbefales 35 km2/TWh.
Statlige incentiver for kommuner: I Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024 ble spørsmålet om grunnrenteskatt for vindkraftverk på land avklart. Regjeringen foreslo en grunnrenteskatt på 35 prosent. Den ble i Stortinget redusert til 25 prosent.
Regjeringen skrev om grunnrenteskatten: I tillegg til økt produksjonsavgift skal en ekstra bevilgning i år med høy grunnrente sørge for at kommunene får halvparten av bruttoinntektene.
Regjeringen foreslo videre en produksjonsavgift på 2,3 øre/kWh. Det er forventet at 390 millioner kroner vil bli tilført vertskommunene i 2024. Stortinget vedtok ordningene.
I tillegg kommer eventuell selskapsskatt, personskatt og altså eiendomsskatt. For perioden 2015-2021 fikk vindkraftanlegg en skattemessige fordeler, og var en del av sertifikatsystemet med Sverige. Nå er vindkraftproduksjon i seg selv lønnsom, og blir ilagt skatt istedenfor incentiver.
- Potensiell energiproduksjon i Bø - vindkraft til havs
Vindkraftproduksjon til havs har vært et tema i det offentlige ordskiftet lenge. Regjeringen varslet i desember 2022 gigantiske planer om utbygging av hav-vind. -Vi skal tildele arealer tilsvarende 30.000 MV innen 2040, uttalte olje- og energiminister Terje Aasland i en pressemelding. Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord ble nevnt som de de neste store prosjektene. Disse områdene ble strategisk konsekvensutredet allerede i 2012. I september 2023 ble potensialet i de to prosjektene anslått til å være 4500 MV.
https://www.regjeringen.no/no/tema/energi/landingssider/havvind/id2830329/
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/tre-nye-havvindomrade-aktuelle-for-opning-og-utlysing-i-2025/id2993904/
De nye feltene er Vestvind B, Vestavind F og Sørvest F.NVE har fått beskjed fra regjeringen om å utrede disse.
Det kan likevel ikke utelukkes at det kan bli havvind-prosjekter også i vårt område. I 2011 leverte Nordnorsk Havkraft og Nordnorsk Vindkraft en felles høringsuttalelse til Havvind-rapporten. De to selskapene var en sammenslutning eid av Salten Kraftsamband, Troms Kraft Produksjon, Lofotkraft og Nordkraft. I kommentaren peker Nordnorsk Havkraft på at vindressursene på Træna vest og Trænafjord-Selvær er spesielt gode på grunn av nærhet til de store magasinkraftverkene i Rana/Svartisen-området.
Gimsøy nord- tett sør for Bø – ble også drøftet i 2011. I rapporten pekes det på at området har et kraftunderskudd, som ved en utbygging vil sikre den regionale energibalansen. Det samme gjelder i dag. Det ble også pekt på et område ved Nordmela, tett nord for Bø og på Auvær og Vannøya i Nord-Troms. Allerede i 2011 var elektrifiseringen av Snøhvit en del av begrunnelsen for å satse på havvind.
Lenke til rapporten: https://www.regjeringen.no/contentassets/31d031979ac0475297a988ff7ab7ab4e/nordnorsk_havkraft_as.pdf
Det er heller ikke konfliktfritt å etablere vindkraft til havs. I Vesterålen er kontinentalsokkkelen svært nært land. Det betyr at fiskebankene ikke er så brede som i andre deler av landet der kontinentalsokkelen er lengre fra land. Det betyr at det lettere vil oppstå strid om tilgang til areal.
Incentivordninger fra staten til kommunene: Ingen ut over eventuell person- og bedriftsskatt og eiendomsskatt.
Arealbruk: Ettersom teknologien ikke er «moden», er det vanskelig å gi gode anslag for arealbruken i havet.
Fiskebankene: Det kystnære fisket skjer i all hovedsak på «grunt» vann. Utenfor Vesterålen og Senja svinger kontinentalsokkelen innover. Det betyr at dyphavet er nokså nært land. Det betyr at området mellom dyphavet og land er forholdsvis smalt sammenlignet med andre deler av norskekysten.Dermed er det konfliktpotensial mellom fiskerier og havvind-industri i den grad noen skulle foreslå en kystnær etablering utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja
- Energiøkonomisering
Energikommisjonen:
Sintef/NTNU har beregnet hvor mye energieffektivisering som vil komme i boliger og næringsbygg mot 2030 og 2050, gitt at dagens trender med energitiltak i bygg i forbindelse med rehabiliteringer
videreføres. Trenden innebærer at 20 prosent av bygg som rehabiliteres blir energioppgradert og at renoveringstakten er én prosent per år for boliger, og 1,5 prosent for yrkesbygg. De ser kun på tiltak på bygningskroppen og forutsetter at bygg løftes til TEK10-standard når de renoveres.
De antar at ytterligere energioppgradering av eksisterende bygninger, til TEK17-nivå eller bedre, er lite realistisk fordi det i større grad vil
kreve ombygging av bygningenes form og funksjon.
Bygg som rives, erstattes med bygg som bygges i henhold til TEK17- standard.
I denne basisfremskrivingen finner Sintef/ NTNU en energieffektivisering på 3,1 TWh fra 2015 til 2030, og 7,8 TWh mot 2050. Selv om det skjer en energieffektivisering øker den samlede energibruken i bygg med 3,4 TWh i 2050, fordi det samlede bygningsarealet øker (Sandberg, 2022).
De har også sett på et scenario der alle eksisterende bygg som skal rehabiliteres oppgraderes til TEK10-standard. De finner da et effektiviseringspotensial i eksisterende bygg på 5,5 TWh i 2030 og 14,2 TWh i 2050. Halvparten av dagens eksisterende bygg har da gjennomgått rehabilitering og energioppgradering i 2050.
Energikommisjonen peker på at også industrien har stort potensial for å spare energi. En rapport fra Oslo Economics og Sintef fra 2022 antyder at teknisk potensial for å utnytte overskuddsvarme utgjør 20 TWh. Overskuddsvarmen fra ferro- og aluminiumsindustrien for temperaturer fra 100-250 grader utgjør 6 TWh av dette.
Grønn hydrogenproduksjon og datasentre vil i fremtiden kunne generere betydelig overskuddsvarme, som potensielt kan utnyttes.
For Bø kommune er potensialet for energieffektivisering og energisparing til stede. Dette bør kommunen ha i mente når noe skal bygges nytt eller eldre bygg skal oppgraderes. Det er en avveiing kommunestyret må gjøre i forbindelse med nybygg og renoveringer i kommunal regi. Det er grunn til å legge merke til at 1. januar 2024 ble forskriften for offentlige anskaffelser endret slik at klima- og miljøhensyn minimum skal vektes til 30 prosent i anskaffelsen.
Med et årsforbruk på ca. 50 GWh i kommunen, vil 10 prosent spart, gi et mindreforbruk på 5 GWh, 20 prosent vil gi 10 GWh og 30 prosent vil gi 15 GWh i spart energi. Med en kraftpris på 50 øre KWh (som er høyt historisk), utgjør 10 prosent redusert energiforbruk 2,5 MNOK i besparelser, 20 prosent gir 5,0 MNOK i besparelser og 30 prosent gir 7,5 MNOK i besparelser. Bø kommune vil i 2023 kjøpe 6,3 GWh. Dersom Bø kommune klarer å redusere forbruket med 10 prosent, utgjør det 0,63 GWh. Hvis prisen settes til 50 øre per KWh vil kommunen spare 315.000 kroner per år. Et 20 prosent strømkutt gir en besparelse på 630.000 kroner per år, mens et 30 prosent kutt i strømforbruket potensielt kan gi 945.000 kroner i sparte kostnader per år, gitt forutsetningene om fast strømpris. Dersom man antar at strømprisene vil stige, er potensialet i besparelsene høyere. Regnestykket har selvsagt en kostnadsside også. I denne meldingen er den ikke beregnet.
Energikommisjonen peker også på at det kan være besparelser ved å skifte til varmepumper, og antyder at det bør komme statlige incentivordninger for å stimulere til innkjøp av pumper. I 2015 bidro varmepumper med ca. 8 TWh. Det har økt til 10 TWh gjennom installering av 1,1 millioner varmepumper.
Fjernvarme drøftes også i energimeldingen, men i denne rapporten drøfter vi ikke dette nærmere. Når det gjelder den samlede energibruken, har Bø lite industri. I et klimaperspektiv er det grunn til å peke på at industrien bruker betydelige mengder med annen energi enn elektrisk. Naturgass utgjør 27 TWh, kull og koks utgjøre 8 TWh, olje og andre fossile kilder forbrukes på nivå tilsvarende 15-16 TWh, ikke-fornybart avfall utgjør 1 TWh og fyringsolje utgjør 0,7 TWh.
Statlige incentivordninger for kommunene: Det finnes veldig mange støtteordninger, som kommuner kan søke på. https://www.enova.no/bedrift/
Arealbruk: Energiøkonomisering og energieffektivisering påvirker ikke kommunenes arealbruk.
Energiøkonomisering er strengt tatt ikke ny produksjon, men tas med for å belyse spektret i utfordringsbildet.Energikommisjonen
Energieffektivisering: Komfort (eks. temperatur) og aktivitetsnivå opprettholdes med lavere energiforbruk for å oppnå samme mål.
Energisparing: Ved energisparing kan det væreaktuelt å redusere komfort og produksjon.
ENØK: Energiøkonomisering (ENØK) er en annenvariant av energieffektivisering, og innebærer at vi legger samme økonomiske mål på tiltak for åspare inn forbruk av energi, som på tiltak for å øke tilførselen
- Energisituasjonen i Bø
Bø kommune er forsynt med energi gjennom Vestalls regionale distribusjonsnett. Vestall er igjen avhengig av kapasiteten i transmisjonsnettet, og særlig den delen av transmisjonsnettet som omtales som Sørnettet. De siste årene har Statnett fått seg forelagt store utbyggingsplaner innen oppdrett, mineralindustri, kraftkrevende industri og nye typer industri, eksempelvis datasentre for skylagring for enkeltpersoner og bedrifter. Samtidig har salget av el-biler eksplodert, 8 av 10 solgte nybiler er elektriske. Selv store industriselskap er i ferd med å legge om, tunge dieselmaskiner erstattes med elektriske maskiner. Rana Gruber skal for eksempel gjøre store investeringer innen 2025.
https://www.highnorthnews.com/nb/rana-gruber-satser-elektrisk-skal-kutte-alle-co2-utslipp-i-innen-2025
Region Nord har en høylast på ca. 1.500 MW (høylast: de timer hvor etterspørselen er størst), hvorav Vesterålen/Sør-Troms har en høylast på nær 500 MW, men det er forbruksplaner på 3.500 MW, ifølge Statnett. Statnett har sagt ja til prosjekter som tilsvarer en dobling av dagens kapasitet. Det kan nevnes at 2.000 MW ønskes realisert i løpet av fem år.
Vestall har varslet Bø kommune at linjenettet skal oppgraderes fra 66 til 132 kV, en fordobling av kapasiteten. Av de foreløpige planene, kan ett alternativ være at det legges en sjøkabel fra Hadseløya til Bø. Det er foreslått at det bygges en ny transformatorstasjon. Det er foreslått etablering av en ny transformatorstasjon.
Vestall er nettleverandøren i vårt område. Bø kommune er den kommunen som har minst energitilgang i regionen. Vi har en linje inn til Bø som er på 66 kV. Vestall har to trafostasjoner, en på Reinshaugen og en på Steine. Disse er på 10 MW hver. Kapasiteten på disse kan ikke adderes fordi en sikker forsyning skal kunne tåle at en trafo får feil uten at kundene mister strømmen (redundans).
I et mindre antall timer, særlig i de kaldeste timene i noen år, er kapasiteten oppbrukt. Topplast-timene i perioden 2014-2023 viser at perioden november-februar utelukkende er måneder med topplast.
Topplasttimene for Bø er ifølge Vestall sånn:
22. januar 2021: 10.810 KWh/h=10,8MW
3. februar 2022: 10.740 KWh/h=10,7 MW
26. januar 2023: 10.820 KWh/h=10,8 MWAntall timer over 10 MW
2021: 55 timer.
2022: 47 timer.
2023: 50 timer.
Vestall har tidligere varslet Bø kommune at transformatorkapasiteten skal økes med 150 prosent fra 10 til 25 MW.
Formålet med meldingen er å få klarsignal på hva som skal utredes. Dagens linje inn til Bø går via Frøskeland. I de nye planene er det foreslått en ny linje i sjøen fra Hadseløya til Bø.
LOKALT FORBRUK
Strømforbruket i Bø har utviklet seg sånn de siste årene:
Kilde: https://www.ssb.no/statbank/table/10314/
Som det framgår av tallene, er ikke forbruket i Bø øket markant. Mye av forklaringen på varierende forbruk ligger i temperaturforskjeller fra år til år.
Å sikre bedrifter og innbyggere tilgang til nok energi, er en nøkkeloppgave dersom man ønsker en samfunnsutvikling basert på vekst. Kommuneplanens samfunnsdel (2014-2026) er bygd opp under tre satsingsområder:
•Videreutvikle Det gode liv i Bø.
•Skape flere arbeidsplasser.
• Flere skal bo i Bø.
Vedtatt hovedmål er først å stanse befolkningsnedgangen, dernest jobbe for vekst. I fem av de seks siste kvartalene har folketallet i Bø økt fra 2.532 (K2 2022) til 2.634 (K4 2023). Det er en økning på 102 personer.
Under strategier for å skape flere arbeidsplasser, er det under strategi nummer tre skrevet: «aktiv ekstern markedsføring av Bø kommune som lokaliseringssted for ny virksomhet». Strategi 4 er å legge til rette for å kunne utnytte mineralressurser.
I kommuneplanens arealdel er det ikke satt av områder til kraftproduksjon, ei heller til fremtidig mineralindustri.
For tiden sitter hele Nord-Norge nord for Salten omtrent i «samme båt» når det gjelder energi. Produksjonen i regionen er tilstrekkelig til dagens forbruk, men det er innmeldt behov som overstiger produksjonen.
- Regional strømproduksjon
I 2022 produserte Nordland 20.942 GWh, Troms og Finnmark produserte 7.510. til sammen 28.452 GWh, som er 28,45 TWh.
NVE har delt landet inn i ulike områder. Nord-Norge tilhører NO4. I dette området har forbruket de siste årene utviklet seg sånn per måned. Prisene, etterspørselen etter energi og tilbudet energi varierer fra område til område. Kilde: https://www.nve.no/energi/energisystem/energibruk/
Dersom etterspørselen etter energi over 12 måneder er konstant 3500 MW (noe den aldri er!), tilsvarer dette 30,6 TWh, altså mer enn dagens kraftproduksjon i Nordland, Troms og Finnmark. Dette nevnes fordi dette er tallet Statnett styrer etter som et fremtidig leveransemål. Det at Nord-Norge produserer mer kraft enn det som forbrukes i regionen, er mye av forklaringen på at Nord-Norge over tid har hatt lavere kraftpris enn resten av landet.
I det offentlige ordskiftet har det vært mye oppmerksomhet om krafteksporten, særlig etter at Russland gikk til krig mot Ukraina og gasseksporten fra Russland til Sentral-Europa stanset opp. Krafteksport er omstridt, og sterke krefter tar til orde for at det egentlig ikke er et behov for å bygge ut mer kraftproduksjon i Norge. Som et alternativ kan kraften beholdes i Norge, og vi kan selv bestemme at kraftprisene skal være lave, hevdes det.
Netto eksport av elektrisk kraft
2019: -44 GWh2020: 20.472 GWh
2021: 17.584 GWh
2022: 12.522 GWh
2023: 17.738 GWh.
Kilde: https://www.ssb.no/statbank/table/08307/
I gjennomsnitt er det eksportert 12,5 TWh per år i perioden 2015-2022
- Kommunedirektørens saksutredning
Bakgrunn for saken
Norge trenger mer energi. Europa trenger å frigjøre seg fra russiske energileveranser via gass
og olje. Verden blir stadig mer digital. Kunstig intelligens (KI) etterspør mer energi. Verden
skal gå fra å være en fossil økonomi til å bli en fornybar økonomi/sirkulærøkonomi. Store
utredninger peker alle i samme retning. Kombinasjonen av at olje- og gass skal fases ut som
energikilde, samt økende etterspørsel etter energi, gjør at Norge styrer mot et
energiunderskudd. Gjennom NOU 23:3 og LO/NHO-Rapporten Kraftløftet er det slått alarm.
Det må produseres mer fornybar energi av alle typer.
Ny etablering i forhold til energiproduksjon i Bø kommune kan ikke løse Norge og Europas
utfordringer, men det vil være et viktig bidrag til å løse en stor og sammensatt utfordring. I
tillegg er det andre grunner til at Bø kommune bør vurdere å søke etter å få
energiproduksjon. Bø kommune trenger økte inntekter. Med mindre Bø kommune de
kommende år skal bli tvunget til å gjøre store kutt i tjenester, tilbud og/eller redusere
antallet ansatte, må inntektene opp. Energiproduksjon i egen kommune kan bidra til dette.Økonomiske nøkkeltall
Beløp i 1.000 kr 2020 2021 2022 2023 Brutto driftsresultat -7.976 -978 -22.801 -31.160 Disposisjonsfond 20.760 89.672 60.296 56.762 Fri egenkapital 20.791 89672 60.296 56.762 Langsiktig gjeld 834.494 838.808 898.402 977.626 Netto driftsresultat 17.383 69.859 -24.515 -15.603 Pensjonsforpliktelser 509.274 495.852 528.278 567.495 Tap/gevinst (netto) på finansielle omløpsmidler 0 -63.401 6.506 -17-160 Årets merforbruk i driftsregnskapet -943 -1.179 -1.243 -1-208 Ettersom Bø kommune i veldig liten grad kan påvirke hvordan staten skal finansiere kommunen, må kommunen være på jakt etter nye inntekter. I praksis er det bare to typer inntekter som ikke inntektsutjevnes:
• Tildelinger fra Havbruksfondet
•Skatt/produksjonsbidrag fra energiproduksjon.
Formålet med å legge fram en energimelding er å legge til rette for energiproduksjon i Bø, som kan gi kommunen mer inntekter.
Fra 2021 til 2023 vokste Bø kommunes brutto inntekter fra 301 millioner kroner til 353 millioner kroner. Det er en økning på om lag 17 prosent.
I disse tallene er det en finansinntekt på 17 millioner kroner i 2023. Bø kommune har pt. en finanskapital på ca. 200 MNOK gjennom investeringsfond. Dette baserer seg på en initiell investeringer på ca. 177 MNOK. I 2024 har Bø kommune tatt opp nye lån. Finanskostnadene på disse vil slå inn fra 2025 og årene etter. Endret rente vil dermed mer enn før påvirke budsjett- og regnskap enten positivt eller negativt, mens økte lån utvilsomt medfører økte kostnader.
En rentenedgang påvirker våre lånekostnader i positiv retning, men siden en del av finansforvaltning består av rente- og obligasjonsfond påvirkes disse negativt i det korte bildet. Går rentene opp er effekten den motsatt. Cirka 30 prosent av kommunens finansplasseringer er i aksjefond og aksjer. Det er langsiktige investeringer. I det korte bildet, det vil si ved hvert årsskifte, påvirkes kommunens regnskap enten positivt eller negativt.
Havbruksfondets utdelinger til kommunene baserer seg på solgt konsesjonskapasitet og den faktiske produksjonen av oppdrettslaks og ørret i Norge. Pengene fordeles etter hvor stort oppdrettsareal kommunen har sammenholdt med landet for øvrig. Annet hvert år er det store utbetalinger. Det er årene hvor det er auksjon av ny oppdrettsbiomasse. De siste årene har pengestrømmen til Bø kommune variert sånn:
2017: 0,2 MNOK
2018: 13,8 MNOK
2019: 6 MNOK
2020: 10 MNOK
2021: 3,2 MNOK
2022: 11,9 MNOK
2023: 4,9 MNOK
2024: 17,1 MNOK*
*PROGNOSE: Baserer seg på utregninger gjort av Finnmark fylkeskommune.
Kostnadene til Bø kommune steg fra 302 MNOK i 2021 til 384 MNOK i 2023. Det er en økning på 27 prosent, altså 10 prosentpoeng mer enn inntektene steg i samme periode.
Det er risiko både knyttet til finansplasseringene og til utdelingene av midler fra Havbruksfondet. Det er viktig at kommunestyret forstår risikoen, og dette har det vært orientert om i flere runder.
Havbruksfondet: Den viktigste risikoen ligger i «trafikklys-systemet». Annet hvert år, i alle partallsår, selges ny kapasitet. Kapasiteten selges bare i de regioner som har grønt trafikklys. Det vil si at de påvirker villaksen lite.Trafikklys 2024 2022 Rødt lys 2 2 Gul lys 5 3 Grønt lys 6 8
Neste auksjon blir i 2026. Risikoen for at det skal bli mindre penger ligger i at miljøindikatorene forverres, at flere regioner får gult eller rødt trafikklys. Etterspørselen etter ny kapasitet er også en risikofaktor. Den bedømmes som betydelig mindre enn miljørisikoen. Dessuten kan reduserte oppdrettsvolum til salgs påvirke prisen i positiv retning.
Finansforvaltningen: Risikoen er først og fremst markedsbasert. Endringer i rente- og aksjekurser påvirker resultatene og dermed også regnskapene til Bø kommune. Endringene kan både være positive og negative.
Bø kommune bør for å redusere sårbarheten se på alle muligheter for å få høyere inntekter på andre områder. Energi er et område som peker seg ut fordi det kan gi frie inntekter til kommunen i tillegg til ordinær skattlegging.
De siste kvartalene har vi hatt befolkningsvekst, som også bidrar positivt til kommuneøkonomien, men de langsiktige utfordringene er formidable. Antallet personer som er 90 år eller eldre vil mer enn fordoble seg fra 2024 til 2050 fra 45 til 93, ifølge SSBs befolkningsframskriving. Andelen av 80-89-åringen forventes å øke med nær 40 prosent fra 223 i år til 309 personer i 2050. Denne økningen vil komme gradvis og mer og mer utfordre ressursbruken i helse- og omsorgssektoren.
Bø kommune må forberede seg på denne demografiske utfordringen. Vi må igjennom omstilling og fordelingen av de inntektene vi har vil bli langt tøffere i fremtiden. Hvis vi ikke gjør noe med inntektene våre vil midlene til de store utfordringene vi står overfor i helse og omsorgssektoren måtte hentes ved at vi kutter i drift på andre områder, samtidig som vi må vurdere nivået og kvaliteten på de tjenesten vi leverer. Dette kommer til å bli utfordrende, men hvis vi kan få opp kommunens inntekter vil det være enklere å løse den demografiske utfordringen vi vet kommer.
Vurdering
Kommunedirektøren viser til vedlagte energimelding. Den er et sammendrag NOU 23-3 – Mer av alt – raskere og LO/NHO-rapporten Kraftløftet fra januar 2024.
I dette saksfremlegget pekes det på Bø kommunes inntektspotensial som viktig, men saken har et nasjonalt, internasjonalt og globalt perspektiv også. I den offentlige utredningen beskrives utfordringen slik:
Tiltak for å redusere klimagassutslippene og øke industriaktiviteten gir utsikter til økt kraftforbruk
i Norge fremover. (..)Gjennomgangen av utsiktene for utviklingen i energibruken (…) viser at det er grunn til å forvente en vekst på mellom 21 og 35 TWh innen 2030. Nylig er det presentert nye prognoser som antyder enda større vekst frem mot 2030, helt opp mot 75 TWh i økt forbruk. Mye av forskjellene i prognoser skyldes hva en antar om ny grønn industrietablering. Miljødirektoratet har i tillegg kommet med to nye analyser som viser at vi i 2030 kan få 24 TWh økt kraftforbruk som følge av elektrifisering av industri og petroleumssektoren og mellom 44 og 60 TWh økt kraftforbruk i transportsektoren mot 2050. Samtidig vil introduksjon av sirkulærøkonomi og begrensninger i trafikkveksten kunne medføre en lavere vekst i energibehovet.
Dersom kommunestyret er enig i at administrasjonen skal jobbe videre med planene om å få ny kraftproduksjon til Bø, vil kommunedirektøren skissere følgende prosess:
1. Bø kommune bekjentgjør at vi er åpne for at det kan etableres kraftproduksjon i Bø.
2. Aktørene legger fram utbyggingsforslag og skisserer hvor ønsket produksjon skal skje.
3. Kommunestyret tar stilling til forslagene.
Kommunedirektøren finner det riktig å påpeke at det mest lønnsomme for kommunen på kort sikt – som det fremgår av energimeldingen – er å få etablert vindkraft i Bø kommune. Vindkraftindustrien er «moden», og har et nyetablert, gunstig skatteregime for kommunene.
Dersom et flertall i kommunestyret mener at det er galt at Bø kommune tenker tanken om åpne for vindkraft, er det viktig å si ifra nå sånn at administrasjonen ikke bruker mer enn høyst nødvendig tid på denne saken. Annen kraftproduksjon kan også bidra til å bedre kommuneøkonomien, men incentivene er langt færre.
Hvis kommunestyret sies nei til vindkraftutbygging i Bø, kan dette få konsekvenser for kommuneøkonomien på lengre sikt. Bø kommune har allerede i dag et betydelig omstillingsbehov, som ikke vil bli mindre av at vi frasier oss muligheten for å øke inntektene.
Utfordringene som vi allerede kjenner til i helse- og omsorgssektoren er meget store. Et mulig scenario er derfor at kontantstrømmen fra eventuell vindproduksjon i Bø, øremerkes helse- og omsorgssektoren. Det kan vi eventuelt komme tilbake til.
Det er mange – og gode – argumenter for at Bø kommune bør si nei til vindkraft. Denne typen produksjon legger beslag på areal, fører til inngrep i uberørt natur og løfter gjerne problemstillinger der klima står imot naturvern. Det må også påregnes at omtrent halve befolkningen i Bø har et negativt syn på vindkraft. Og dette vil føre til stor debatt.
På den annen side er det viktig at også Bø kommune bidrar til å løse klimakrisen, kraftutfordringene og gjør det vi kan for å ha tilstrekkelig med penger til å gi innbyggerne gode tjenester både på kort og lang sikt.
For de fleste av oss vil det være viktig at energiutbygging skjer på en slik måte at prosessen oppleves som rettferdig, at utbyggingen er så skånsom som mulig, og at det blir inntekter og igjen i lokalsamfunnet. Det vil og for mange være viktig at kraften brukes lokalt og bidrar til samfunnets utvikling og nye arbeidsplasser.
Bø kommune bør ikke si ja til denne typen prosjekter uten at gevinsten for kommunen er godt dokumentert og tallfestet, derfor anbefaler kommunedirektøren at kommunestyret selv avgjøre hvilke energiprosjekter det er aktuelt å gå videre med.
Ut fra en samlet vurdering anbefaler kommunedirektøren at kommunestyret åpner for etablering av energiproduksjon i Bø kommune i henhold til foreslått vedtak.
