Høringsfristen er 31.mars 2025.

For å sende høringssvar kan du bruke tabellen nederst i denne saken, eller så kan du sende et høringssvar via posten til:

Bø kommune 
Veaveien 50
8465 Straumsjøen 

Du kan også sende høringssvar til post@boe.kommune.no
 

Rapport fra Telemarksforskning

Ved å trykke på plussknappene under, vil teksten komme til syne.

Den fullstendige rapporten leses best via vedlagte lenke:  Trykk her for å laste ned hele rapporten.

• Bakgrunn og metode

  Bø kommune ønsker bistand fra et eksternt konsulentmiljø for å utrede skolestruktur med mål om å utarbeide et kunnskaps -og beslutningsgrunnlag for å utvikle en fremtidsrettet og bærekraftig oppvekstsektor.
   

  Bestillingen fra kommunestyret er å utrede ulike alternativ med tilhørende konsekvenser, både for kvalitet og økonomi. Barnets beste skal være førende og det skal sees i sammenheng med faglige vurderinger. Tilstanden på bygg og uteområder skal også være med i vurderingen.
  Telemarksforskning har forstått oppdraget dit hen at hensikten med utredningen er å presentere vurderinger og anbefalinger som skal forankres på følgende hovedpunkter:
  Barnet beste med tanke på retten til et trygt og godt læringsmiljø, herunder også reisevei.
  Skolens betydning for lokalsamfunnet, kommunens ressurser og faglig forsvarlighet.
  Det er videre å anta at det er ønskelig at de årlige driftsutgiftene reduseres og tilpasses kommunens fremtidige driftsrammer. Alle anbefalte tiltak skal begrunnes og tilhørende konsekvenser skal vurderes; administrative, faglige, økonomiske og samfunnsmessige.
  Utredningen vil i tillegg til konkrete undersøkelser også basere seg på relevant forskning og erfaringer fra drift av mindre skoler.
  Rapporten skal utgjøre grunnlag i et politisk beslutningsgrunnlag for eventuelle endringer i skolestrukturen i kommunen.

  Dokumentgjennomgang og i innledende analyser er det særlig lagt vekt på dokumenter som beskriver kvalitet i skolen, indikatorer for kvalitet i skolen, samt økonomisk analyse. Referanser oppgis fortløpende i dokumentet.

  Kvalitative intervjuer har utgjort en sentral del av datainnhentingen. Intervjuene er gjennomført som såkalte semistrukturerte intervjuer. Det betyr at intervjuer tar utgangspunkt i en intervjuguide, samtidig som man har mulighet til å følge opp temaer som dukker opp underveis i intervjuene.
   

  Vi har intervjuet rektorer og teamledere ved skolene, HTV, HVO, PPD/PPT, barnevern, kommunedirektør og oppvekstsjef i Bø kommune.
   

  Videre ble det gjennomført intervju med teknisk sjef og skolehelsetjenesten. For å ivareta barnets stemme har vi også hatt samtaler med elevrådsrepresentanter ved alle fire skolene i Bø.
   

  Intervjuene ble i hovedsak gjennomført i Bø kommune 27. og 28. august. Tre intervjuer ble gjennomført digitalt i etterkant.

• Kvalitet i skolen

  Skolen har vært gjenstand for stor politisk interesse i Norge de siste 20 årene. Dette har medført to læreplanreformer og en rekke satsninger for å heve kvaliteten i skolen.
   

  Fagfornyelsen (LK20) ble innført i 2020, og erstattet Kunnskapsløftet 06. Denne revisjonen av læreplanen blir ofte kalt «Fagfornyelsen». I Fagfornyelsen er det mer enn noen gang lagt vekt på sammenhenger mellom norsk skoles formålsparagraf, verdigrunnlag, tverrfaglige tema knyttet til danning og livsmestring, grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning, og kompetansemålene i den enkelte fagplan. Overordnet del i fagfornyelsen har status som forskrift til opplæringsloven og innholdet er dermed bindende. Ett av kravene i overordnet del er at undervisningspersonalet skal utvikle seg kollektivt som et såkalt profesjonsfellesskap. Formålet er at «lærere som i fellesskap reflekterer over og vurderer planlegging og gjennomføring av undervisningen, utvikler en rikere forståelse av god pedagogisk praksis. Dette må gjøres med utgangspunkt i både profesjonens kunnskapsgrunnlag og grunnopplæringens verdigrunnlag.»
   

  Ny opplæringslov trådte i kraft 1. august 2024. Loven er det sentrale rettslige rammeverket for at skolen skal lykkes med det viktige samfunnsoppdraget sitt. En sentral endring er at skoleeiers ansvar for kvalitetsvurdering flyttes til loven (§ 17-12). Det fremheves at det er skoleeier som har ansvaret, men at vurderingen skal skje på den enkelte skole. Kravet til pedagogisk ledelse og å utvikle profesjonelle læringsfelleskap i alle skoler er dermed en sterk føring. I den nye opplæringsloven blir den tidligere retten til spesialundervisning delt i tre rettigheter for eleven; personlig assistanse, fysisk tilrettelegging og tekniske hjelpemiddel og individuelt tilrettelagt opplæring.
   

  Nye kompetansekrav ble innført i 2017, og kravet om at ansatte som skal undervise må ha relevant kompetanse i de fagene de skal undervise i, er forsterket. Kravet er konkretisert i kap. 17 i ny opplæringslov. Kommunen som skoleeier har fram til 1. august 2025 mulighet til å gi dispensasjon fra kravet for ansatte som har fullført allmennlærerutdanning og de som før 1. januar 2014 oppfylte kravene for ansettelse i undervisningsstilling.

  
  Tverrprofesjonelt samarbeid
   

  Meld. St. 6 (2019–2020) «Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO» ble behandlet i Stortinget 24.04.20. Meldingen, som blant annet følger opp utvalgsrapportene fra Nordahl og Stoltenberg, legger fram en rekke tiltak for å forbedre utdanningssystemet og sikre et godt tilpasset pedagogisk tilbud for alle barn og elever. Dette er blant annet å bygge laget rundt eleven.
  Godt tverrfaglig samarbeid handler om at ulike fagmiljøer arbeider sammen og ser tilbudene til barn og unge i sammenheng. De ansatte i tjenestene må snakke godt sammen. Barnas behov må være utgangspunktet for samarbeidet. Det påpekes at kommuneledelsen har en sentral rolle i arbeidet med å skape en kultur for samarbeid og felles engasjement for barns utvikling i hele kommunen som organisasjon.

  
  Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis er en nasjonal satsning som skal bidra til at det er tilstrekkelig kompetanse som er tett på barna og elevene. Kompetanse til å kunne forebygge utenforskap, fange opp utfordringer og gi et inkluderende og tilpasset pedagogisk tilbud til alle, inkludert de som har behov for særskilt tilrettelegging. En viktig føring i kompetanseløftet er at kompetansen skal nærmere barnet. I kommunen betyr dette at PPT får en ny rolle der det systemrettede arbeidet i skoler og barnehager skal forsterkes. I tillegg til å utarbeide sakkyndige vurderinger, skal PPT hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov.

  En ekspertgruppe for skolebidrag, ledet av Sølvi Lillejord, leverte i mai 2021 sluttrapporten "En skole for vår tid". Rapporten gir en grundig gjennomgang av hvordan skoleeiere og skoler bedre kan drive et systematisk utviklingsarbeid for å løfte kvaliteten på opplæringen, samt å beskrive hva som kjennetegner skoler og kommuner som lykkes best med å løfte kvaliteten på opplæringen. Rapporten peker også på hva som skal til for at skoler med lavt skolebidrag over tid kan løfte kvaliteten. En fellesnevner for rapportens anbefalinger er medvirkning på alle nivå fra skoleeier til elev, og profesjonsutvikling som foregår tett på klasserommet og praksisfeltet. En slik utvikling krever en tydelig og dedikert skoleeier, god lederressurs på den enkelte skole, og til slutt bredde og kapasitet i fagmiljøene.

  
  Laget rundt barnet

  Barnevernsreformen trådte i kraft 01.01.2022. Reformen omtales også som oppvekstreformen. Reformen gir kommunen økt ansvar på barnevernsområdet og skal bidra til å styrke det forebyggende arbeidet og tidlig innsats. Fra 01.08.2022 ble totalt 14 lover som gjelder barn og unge endret, slik at kommunene får en plikt til å sørge for at de ulike tjenestene jobber sammen (barnevernsloven, helse- og omsorgsloven, sosialtjenesteloven og opplæringsloven). Lovverket legger opp til at kommunen på overordnet nivå må legge til rette for at tjenestene kan samarbeide med hverandre og at de enkelte tjenestene må legge til rette for det samme.
   

  Ett av målene med barnevernreformen er at kommunene skal styrke arbeidet med tidlig innsats og forebygging i hele oppvekstsektoren. Tidlig innsats, med tiltak som er godt tilpasset barnas og familienes behov, er en investering i innbyggernes velferd, men kan også spare kommunen for mer inngripende og kostbare tiltak senere.
   

  Et mål med barnevernsreformen (også kalt oppvekstreformen) er å styrke kommunens forebyggende arbeid og tidlig innsats slik at flere utsatte barn og familier skal få hjelp på et tidlig tidspunkt. Dette er mål som kun kan nås gjennom endringer i hele oppvekstsektoren, hvor samordning og koordinering av tjenestene vil være sentrale virkemidler for å nå målene. Reformen omtales derfor som en oppvekstreform. I lovforslaget er det er krav om at kommunestyret skal vedta en forpliktende plan som skal bidra til tverretatlig samarbeid i kommunen, herunder integrere barnevernets arbeid i kommunens øvrige barne- og oppvekstpolitikk.
  Hva er så fellesnevnere for nasjonale føringer og kommende lovendringer?
  •Forpliktende samhandling
  •Tidlig innsats og forebygging
  • Kompetanse nærmere eleven
  •Barnets stemme og brukermedvirkning
   

  For skoleeier er dette føringer og forventninger som vil kreve en målrettet innsats der ledere og ansatte i skolen må spille på hverandres kompetanse i større grad enn i dag. Samhandlingen med støttetjenestene må i større grad foregå i skolen, og arbeidet må ledes av ledere som har kompetanse og ressurser til å lede komplekse utviklingsprosesser.
  Erfaringer viser at PPT kan bidra inn i organisasjonsutviklingen i skoler og barnehager ved at de deltar på ledermøter for styrere i barnehager, og på rektormøter i kommunen.
  KS sine undersøkelser viste også at endringsarbeidet som har vært gjennomført i PPT i casekommunene- og fylkeskommunen er krevende. Endringene skal gjennomføres samtidig med at ordinær drift opprettholdes, og det er utfordrende.

  
  NOU 2022:13 - Med videre betydning
  Det er utført en utredning av kompetanse- og karriereutvikling i barnehager og skoler. Utvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 3. september 2021 og avgitt til Kunnskapsdepartementet 28. september 2022.

  NOU viser til at i perioden 2015–2022 har over 50 000 lærere i grunnopplæringen fått tilbud om videreutdanning i ulike fag og fagområder. I samme periode har det vært en nedgang i andelen grunnskolelærere som ikke oppfyller kompetansekravet om undervisning i de fleste av de prioriterte fagene. Samtidig er det over 19 000 lærere i grunnskolen som ikke oppfyller kompetansekrav for å undervise i matematikk, engelsk, norsk, norsk tegnspråk og samisk, og som vil ha behov for videreutdanning.
   

  Det er også et funn i NOUs undersøkelser at flere lærere antar at de må ta videreutdanning for å kunne undervise i nok fag til å fylle en fulltidsstilling og få en fast stilling. Det er ennå få uteksaminerte grunnskolelærere med mastergrad, men NOU-utvalget mener det er grunn til å følge med på utviklingen for å vurdere om det på sikt er en problemstilling som følge av endringer i grunnskolelærerutdanningen.
   

  Lærermod 2020-2040
  SSB utarbeider en rapport som framskriver tilbud og etterspørsel for fem grupper av lærerutdanninger. Framskrivingene er basert på modellen LÆRERMOD og publiseres ca hvert andre år. Det framskrives en økning i lærertettheten fram mot 2040. Med lærertetthet menes antall lærerutdannede årsverk per barn i barnehage og antall lærerutdannede årsverk per elev i skolen. Både for barnehagelærere, grunnskolelærere, faglærere, yrkesfaglærere, lektorutdannede og de med praktisk-pedagogisk utdanning i allmenne fag framskrives et såkalt overskudd i 2040.
   

  Nesten 74% av de med grunnskolelærerutdanning jobbet i grunnskolen i 2021. Etterspørselen etter grunnskolelærere styres dermed hovedsakelig av lærertettheten i grunnskolen, samt antall framtidige elever i aldersspennet 6-15 år.
   

  På landsbasis er antall elever i grunnskolen estimert å gå fra 640 000 i 2022 til 590 000 elever i 2040. Dette vil være en nedgang på 50 000 elever på landsbasis i framskrivingsperioden. For en gitt lærertetthet på 0,10 trengs altså færre grunnskolelærere i 2040 enn i 2022. Mer presist, i 2021 er det 38 651 årsverk grunnskolelærere i grunnskolen av totalt 61 961 lærerårsverk. For å opprettholde lærertettheten på 0,10 i grunnskolen trengs totalt 59 000 årsverk lærere i skolen i 2040 - og av disse 36 816 grunnskolelærere. Dette gir en nedgang i etterspørselen på rundt 2000 årsverk grunnskolelærere i grunnskolen over perioden.
   

  Et overskudd av lærere må ikke tolkes i absolutte termer. Et overskudd betyr en økning i lærertettheten utover nivået i utgangsåret og må sees opp mot lærermangelen, altså antall årsverk ansatt i lærerstillinger uten lærerutdanning i startåret for beregningene. Et overskudd betyr med andre ord ikke at vi utdanner for mange lærere, men at lærermangelen i dag trolig kan reduseres på sikt.
   

  SSBs resultater av et overskudd hviler på at kandidatproduksjonen av nye lærere opprettholdes på 2021-nivået i hvert framskrivingsår, samt at SSBs befolkningsframskrivinger, som det er knyttet usikkerhet til, «treffer». Produseres det færre lærerkandidater enn antatt, reduseres tilbudet. Og blir det flere barn og elever enn det vi har lagt til grunn, øker etterspørselen. Lavere tilbud og høyere etterspørsel reduserer det såkalte overskuddet. SSB antar at lærerkandidatene fordeler seg på aktivitetsområdene i og utenfor sektoren på samme andelsmessige måte som utgangspopulasjonen.

  
  Utdanningsdirektoratets GSI-statistikk for 2023 viser at 94 % av lærerne i grunnskolen er kvalifisert etter loven. I Bø er tilsvarende tall 85.3 %, et mye høyere tall lærere som ikke oppfyller kompetansekravene for tilsetting.
   

  Fagmiljø for pedagoger

  
  Erfaringene de senere år viser også at det er lave søkertall på ledige lærerstillinger. Rekruttering til oppvekstfeltet er en nasjonal bekymring, og noe som må jobbes med på ulike nivå. Et av områdene som er relevant å se nærmere på er fagmiljø for pedagoger. Det å bygge robuste fagmiljø der en kan spille på hverandre, diskutere faglige problemstillinger og sammen utvikle et sterkt fagmiljø er viktig. Dette blir også bekreftet i våre intervjuer i Bø.

   

  Elevundersøkelsen (Høst 2023)

  
  • Resultater fra 5. til 10. trinn viser at det er motivasjon, og elevdemokrati og medvirkning skolene scorer lavest på, mens skolene får høy måloppnåelse når det gjelder felles regler.
  • Mobbetall fra 6. og 10. trinn i Bø viser at kommunen ligger over snittet for både fylket og landet. Hele 52,4 % av elevene i 10. trinn og 40 % av elevene på 6. trinn svarte at de hadde opplevd mobbing på skolen, som er svært høye tall.
  Faglige resultat og gjennomføring (standpunkt, eksamen og nasjonale prøver)
  • Bø lå litt over landssnittet på grunnskolepoeng (42,7 mot 42,4) som man trenger for å søke seg inn på videregående skole (fra kvalitetsmelding for grunnskolen skoleåret 2022-2023)
  • Bø ligger omtrent på snitt for standpunktskarakterer og eksamenskarakterer. Elevene i Bø scorer generelt bedre på praktiske enn teoretiske fag.
  • Resultater på nasjonale prøver viser at på 5. trinn ligger elevene under landssnittet i både engelsk, lesing og regning. For 8. trinn ligger resultatene i lesing, regning og engelsk under landssnittet. Resultatene falt innen regning og lesing fra skoleåret 22-23 til 23-24. Engelsk er imidlertid markant bedre enn lesing og regning.
   

  Unge uføre

  Oversikten over unge uføre i Bø kommune sammenlignet med hele landet, viser at det er spesielt i aldersgruppen 25-34 at antallet unge uføre er spesielt høyt.

  

  Ungdata

  Ungdata
  Tall fra Ungdata (u.skole 2022) viser at Bø scorer dårligere på omtrent alle parameterne innenfor temaet skole. Elevene er mindre fornøyd med skolen, flere gruer seg og flere opplever et høyere nivå av skolestress, samtidig som flere opplever skolen som kjedelig.

  

  
   

  For mellomtrinnet (ungdata junior) har vi sett følgende:
  De aller fleste barn syns selv de har bra liv (92%). Foreldre er viktige for barna, og de er fornøyde med disse. 95 % svarer at de har minst en god venn de stoler på. Ikke alle barn er like fornøyd med skolen de går på, 39 % er veldig fornøyd, mens snittet nasjonalt 46 %. 89 % trives på skolen, 34 % gruer seg til å gå på skolen.

  Frafall videregående skole
  Tabellen under viser prosentandel som fullfører videregående opplæring. Bø kommune har i mange år ligget konsekvent under landssnittet, selv om andelen har vært økende.

  

• Dagens skolestruktur

  Det er tre barneskoler og en ungdomsskole i Bø kommune.
  Skoleåret 2023/24 var det 157 elever på barneskolenivå, og 67 på ungdomsskolenivå. Dette utgjorde totalt 224 elever fra 1. til 10. trinn.
  I våre beregninger har vi tatt utgangspunkt i fjorårets elevtall tilgjengeliggjort av kommunen gjennom Elevtallsutvikling i Bø kommune pr. 10.06.2024. Vi fikk videre oppdatering medio oktober 2024 på elevtall, markert i rødt.

  

• Oversikt over alternativer til ny skolestruktur

  I bestillingen av denne utredningen ønsket oppdragsgiver en kartlegging av alternativer for skolestrukturen i Bø kommune. Det skal utredes ulike alternativer med tilhørende konsekvenser, både for kvalitet og økonomi. Barnets beste skal være førende og det skal sees i sammenheng med faglige vurderinger. Tilstanden på bygg og uteområder skal også være med i vurderingen. Under kan alternativene som ønskes vurdert sees:

  

   

• Framskrivinger

  Data hentet fra SSB viser at det bor 231 barn og unge mellom 6 og 15 år i Bø kommune. Det øvrige folketallet i kommunen er 2 403 innbyggere. I 2023 ble det født 15 barn.
  Det er synkende barnetall i kommunen. Dette ser vi i Telemarksforskings elevframskrivinger hentet ut august 2024 frem mot 2050 for elever i Bø-skolen:

  

  Tabellen viser framskrivninger for de forskjellige skolekretsene, basert på inndeling fra SSB. Uoppgitt delområde viser avvik mellom innbyggertall totalt og innbyggertall fordelt på grunnkrets/delområde. Altså innbyggere som ikke er fordelt på grunnkrets eller delområde. Tabellen viser M-scenariet for elever i aldersgruppen 6-15 år, og dette tilsvarer middels/nøytralt nivå på framskrivningene.
  Framskrivningene viser at det er estimert en nedadgående endring i elevtall frem mot 2050. Det er spesielt i området Eidet skolekrets og Steine skolekrets hvor nedgangen vil være størst. Totalt ser det ut til å være en nedgang på estimert -36,4 % i antall barn og unge i kommunen fra 2024 til 2050. Spesielt fra 2040 til 2050 er det prognostisert et markant fall i antall elever. I de påfølgende sider i rapporten vil vi forklare framskrivningene ytterligere, samt vise framskrivningene slik de ser ut for de ulike strukturalternativene, inkludert grafisk fremstilling.

  Det er naturligvis stor usikkerhet når det gjelder framtidig befolkningsutvikling. Bø kommune har hatt en unormalt høy nettoinnflytting de siste årene. Framskrivingen merket "historisk" er basert på at den unormalt høye innflyttingen til kommunen skal fortsette. Vi mener det er mer sannsynlig at nettoinnflyttingen til Bø vil falle til nivåer som er mer vanlig for den kommunetypen som Bø er. Empirien tilsier at kommuner med høy bostedsattraktivitet tenderer til å bevege seg til normale verdier. Vi mener derfor det er mest sannsynlig at antall barn i skolealder vil synke de neste årene og at barnetallet på lengre sikt mest sannsynlig aldri vil komme tilbake til dagens nivå.

  
  Fallet fra 2040 til 2050 (alternativ L, M og H) kan tilskrives alderssammensetning, fraflytting og et stort og økende fødselsunderskudd.

  

  Kommunen vil få et økende fødselsunderskudd. Det gjør at det må bli en ganske stor netto innflytting for at folketallet ikke skal synke.

  

   

  

  

  

  

• Oppsummering av kvalitative intervjuer

  Under presenteres en sammenstilling av funn fra intervjuene med ledere og ansatte innen skolesektoren i Bø kommune. Vi har snakket med kommunedirektør, oppvekstsjef, representanter for FAU ved alle skolene, skolehelsetjenesten, prosjektgruppen, rektor og teamledere ved alle skolene, elevrådet ved alle skolene, teknisk sjef, HTV, HVO, barnevern og PPD/PPT.
   

  I analysedelen som kommer senere i rapporten er kvalitative intervjuer med ulike målgrupper tillagt stor vekt. Det er elevene selv gjennom elevråd, foresatte gjennom FAU, ledere og ansatte i skolen og tjenestene rundt eleven som kjenner behovet best, og som har de beste forutsetningene for å finne de gode løsningene.
   

  Ledelse, organisering og styring
   

  • Sammenslåing av skoler kan gi en mer robust ledelse med bedre muligheter for utviklingsarbeid, delegering og spesialisering. Det kan bli vanskelig å erstatte nåværende ledere dersom disse blir utbrent eller fratrer jobben på grunn av en opplevelse av uoverkommelig arbeidsmengde.
  «Det er viktig å ta vare på lederne.»
  • Det er behov for mer støtte til rektorer, både merkantilt og gjennom rektormøter, for å styrke fellesskapet og håndtere fravær og andre utfordringer.
  • For rektor i barneskole er det begrenset hva som kan delegeres, og vedkommende føler seg sårbar i sin rolle, spesielt ved fravær da det ikke er noen til å ta over. Dette forsterkes av mangel på vikarer og administrativ støtte, og rektor må derfor håndtere alt fra oppfølging av sykefravær til bestilling av dopapir og veiledning av nye renholdere. – Dette fører til lite rom for pedagogisk utvikling.

  Samhandling

  Tverrfaglig samarbeid mellom skoler, skolehelsetjenesten og PPD kan forbedres ved reduksjon av antall enheter, som vil spare tid brukt på transport og øke tilgjengeligheten til fagpersonell på skolene.
  •Skolene opplever å må håndtere situasjoner alene, da tverrfaglige samarbeidspartnere er opptatt med andre oppgaver, som transport, som forsinker bistanden til skolene.
  «Raskere hjelp med samlokalisering, kunne delt kunnskap, møtt unger på et tidligere tidspunkt»
   

  Forbedringsarbeid og innovasjon
   

  Skoleutviklingsarbeidet blir ofte redusert til brannslukking på grunn av høyt fravær og et skjørt støttesystem rundt lederne.
  «Å tenke gode, kreative tanker er det nesten ikke rom for.»
  • Det mangler overordnede planer for lese- og skriveopplæring i skolene.
  • Personalet er ofte opptatt av endring, men meningene om hvordan endring skal forekomme og hvilke endringer som bør innføres er delte.
  • Lærernes utviklingsmuligheter er generelt gode, og mange har benyttet seg av muligheten til videreutdanning.

   

  Arbeids – og elevmiljø

  
  «Noen har det bra, noen sliter, og noen sliter veldig.»
  Atferdsproblemer tar mye tid og ressurser, og det er behov for fagpersonale som kan veilede i hverdagen. Større skoler kan føre til bedre sosial tilpasning for enkelte elever, og de med atferdsproblemer kan bli mindre synlige i større enheter. Små skoler og klasser er sårbare, og det er enighet om at det er nødvendig å samle kompetanse for å håndtere utfordringer som mobbing og vold i skolen.
  • Lærerutdanningene er spesialiserte, noe som kan skape utfordringer i distrikts-Norge når det gjelder rekruttering, og det er vanskelig å gi lærere pauseår fra kontaktlæreroppgaven etter krevende klasser.
  • Sammenslåing av skoler kan føre til et større og mer robust fagmiljø, og muliggjøre et to-lærer system som kan avlaste ansatte.
  • Et godt arbeidsmiljø er avgjørende for å tiltrekke og beholde ansatte, og det er viktig å fokusere på utvikling av et positivt arbeidsmiljø.
  • Det er lettere å sette seg inn i elevenes interesser når de er færre, og hvordan drive frem de som er faglig flinke. – Samtidig er det mer utfordrende med pensum i fådelte klasser.
  • Det er et klart behov for, og ønsker om, en alternativ opplæringsarena. Dette kan organiseres innenfor skolens rammer eller ved å tilby opplæring utenfor skolen noen dager i uken til elever som har dokumenterte behov.

   

  Strukturendringer

  I intervjuene ble det også åpnet opp for å komme med forslag om strukturendringer og synet på ulike alternativer.
  Aspekter som ble gjentatt i flere av intervjuene kan oppsummeres slik:
  • Delt mellom 1.-7./8.-10. og 1.-10. skole. Noen mener at en felles 1.-10. skole er en god løsning, mens andre mener at barna burde holdes adskilt fra ungdommene. Spesielt elevrådene ved enkelte av skolene la vekt på dette.
  • Ved inndeling 1.-4./5.-7./8.-10. byr det på praktiske utfordringer som bruk av assistenter på tvers av trinnene og at det kan være vanskelig for elever med ytterligere overganger mellom skolene. Det kan også være en ulempe for foreldre å ha barna fordelt ved opptil tre ulike grunnskoler.
  • Det er stor enighet om at noe må skje i skolestrukturen slik at den blir annerledes enn i dag, men det er noe ulikt syn på hvordan endringen bør være.
  • Lokasjon er en diskusjon som må tas, men er sekundært til behovet for endring. Dette fremkommer av intervjuer med bl.a. FAU, rektorer m.fl.
  • Et alternativ som løftes som positivt av noen er ungdomsskolen på nåværende plassering og en ny, moderne 1.-7. skole, fortrinnsvis i nybygg som er universelt utformet. Andre mener at det er lite hensiktsmessig å plassere ny felles barneskole ved ungdomsskolen, bl.a. grunnet at «da må alle kjøre buss».
  • Samling av kompetanse er positivt for å håndtere utfordringer knyttet til atferd og mobbing, men også for å skape et mer robust faglig miljø.
   

  «Gode relasjoner blir lettere når det er flere barn å velge i.»

  Økonomi

  Det pekes på en tendens til kortsiktig planlegging i kommunen, der langsiktig planlegging er nærmest fraværende.
  • Det er nødvendig å finne en balanse mellom å kutte kostnader og investere i nødvendige ressurser for å profesjonalisere skolen og oppnå langsiktige mål.
  • Det er en økende bevissthet rundt budsjettstyring i kommunen, noe som kan bidra til bedre økonomisk håndtering.
  • Det er utfordringer knyttet til å finansiere en ny skolestruktur, med kostnader som kan beløpe seg til 200-250 millioner kroner hvis man velger å bygge nytt, noe som er vanskelig å rettferdiggjøre gitt kommunens eksisterende lånebyrde.
  • Det er viktig å tenke langsiktig om skolestrukturen og vurdere kostnadene ved å opprettholde dagens struktur sammenlignet med potensielle innsparinger ved å gjøre endringer.

  Byggene

  Kommunens skolebygg er gamle og har gjennomgått flere tilbygg og oppgraderinger, men ytterligere vedlikehold er nødvendig.
  •Er det mer økonomisk fordelaktig å renovere de eksisterende byggene eller å bygge nye?
   

  Uegnede rom og mangel på kontorer for bl.a. skolehelsetjenesten, samt parkeringsplasser, trafikk, og areal er blant temaene som må adresseres i fremtidige byggtekniske beslutninger. Tilgjengelighet på areal til SFO, universell utforming og mulighet for å etablere fulldelte trinn må også hensyntas.

   

  Oppsummering av intervjuene
   

  • Det er en følelse av at skolesektoren blir nedprioritert sammenlignet med næringslivet og at det er mangel på politisk styring og innsikt.
  • Det er en klar oppfatning av at skolene står alene i mange saker og at det er behov for tettere og mer effektivt tverrfaglig samarbeid, spesielt med helsesykepleiere, logopeder og PPD.
  • Det er et ønske om å skape en alternativ opplæringsarena for elever med atferdsutfordringer, som kan gi støtte og veiledning i hverdagen.
  • Det er et sterkt ønske om å endre skolestrukturen for å skape en mer robust og effektiv ledelse, forbedre ressursutnyttelsen og styrke arbeids- og elevmiljøet.
  • Det er enighet om at noe må skje for å samle kompetanse og ressurser, og at det er nødvendig å profesjonalisere skolen for å oppnå langsiktige mål.
  • Det er bekymring for kommunens økonomi, spesielt etter nylige låneopptak for andre prosjekter, og hvordan dette vil påvirke finansieringen av skoleutviklingen, spesielt ift. eventuell etablering av nytt skolebygg.
  • Skolebyggene er gamle og krever oppgraderinger eller nybygg for å møte dagens standarder for universell utforming og skape et bedre læringsmiljø.

• Skolestørrelse og kvalitet

  
  I de fleste lokalsamfunn i byer, bydeler og bygder har skolen tradisjonelt vært en viktig institusjon og en bærebjelke i lokalsamfunnet. Men de tradisjonelle forestillingene av lokalsamfunn og nærmiljø har av flere grunner behov for å revideres. En ny skolestruktur bør fange opp endringer i bosetting og reisemønster, og samtidig ivareta gode tjenester der folk bor. Det må tas vanskelige valg i slike beslutningsprosesser. Likevel bør alltid barnets beste målt i kvalitet og innhold i skolen være faktoren som veier tyngst.
   

  Forskningen gir ikke et fasitsvar på hva som er ideell skolestørrelse. I Bø er det få elever i grunnskolen, og fokuset bør ligge på hva kommunen fyller skolen med som gir kvalitet. Elevgruppene vil ha ulike behov. En elev kan finne seg godt til rette på en liten skole som oppleves trygg og nær. På den samme skolen kan en annen elev oppleve utenforskap fordi elevmiljøet er for lite.
  Forskning og statistikk viser tendenser til at kvalitet målt i skolebidrag øker med skolestørrelse. Et annet sentralt funn er at høye kostnader per elev ikke er ensbetydende med høy kvalitet i skolen. Dette underbygger at strukturer som støtter opp om kvalitetsutvikling i skolen er en avgjørende dimensjon for å heve kvaliteten.
  I en utredning ved Solstad (2009) presenteres to hovedgrunner i vurderingen av nedleggelse av skoler;
  • Økonomi (det er dyrere å drifte små enn større skoler)
  • Sviktende elevtall

  
  Slike vurderinger fører ofte med seg en lokal mobilisering. Ifølge Solstads studie tar mobiliseringen hensyn til skolens viktige rolle for hele lokalsamfunnet, i tillegg til at foreldre og bygdefolk ser på den lokale skolen som et trygt og godt læringsmiljø for elevene. En frykter negative konsekvenser for lokalsamfunnet dersom skolen legges ned, eksempelvis i form av mangel på rekruttering av unge familier, motsetninger mellom ulike konkurrerende steder, og sosiale og helsemessige aspekter ved lang skolevei.
   

  En dansk studie konkluderte med at skolenedleggelse ikke førte til nedgang i folketallet, det var derimot nedgang i folketallet som førte til skolenedleggelse (Egelund og Laustsen 2006). Også amerikanske og engelske studier av skolenedleggelser konkluderer med at de fleste ble lagt ned på grunn av nedgang i folketall og elevtall.
   

  Senter for praksisrettet utdanningsforskning, Høgskolen i Innlandet ved Thomas Nordahl har i sin rapport fra 2022 presentert en kunnskapsoppsummering om skolestørrelse. Hovedkonklusjonen i rapporten er at det er en liten sammenheng mellom skolestørrelse og elevenes læring og trivsel i skolen. Gjennomgangen av forskning omkring sammenhengen mellom elevenes trivsel og mobbing og skolestørrelse viser at størrelsen på skolen har tilnærmet ingen betydning for elevenes trivsel og omfanget av mobbing.Det må her nevnes at forskningen viser til skolestørrelser som er langt større enn skolene i Bø.
   

  Når det gjelder svært må skoler, så finnes det ikke tilgjengelig forskning om kvalitet. Forskning forholder seg i stor grad til enheter i størrelsesorden <100 elever. I Troms, Finnmark og Nordland har over halvparten av skolene under 100 elever, men det er vanskelig å si noe om det er særegent for Bø å ha beholdt så små skoler med så korte avstander. Tendensen nasjonalt er imidlertid at kommunene beveger seg mot færre og større enheter.

  I norsk sammenheng er det i distriktet få skoler som har en skolestørrelse mellom 500-700 elever. Statistisk sentralbyrå kategoriserer skoler etter tre størrelser;
  • Små skoler – færre enn 100 elever
  • Mellomstore skoler – mellom 100 og 299 elever
  • Store skoler – flere enn 300 elever
  Siden 2010 har det vært en nedgang i tallet på skoler med færre enn 100 elever på nesten 22 prosent. Samtidig har det vært en økning i skoler med flere enn 500 elever på 56 %.
  I følge SSB som fører statistikk over elever i grunnskolen var det i 2010 hele 3 028 grunnskoler i Norge. I 2020 hadde dette tallet blitt redusert til 2 776 grunnskoler. Dette er en nedgang på 252 enheter på ti år. I samme periode har det vært en endring i skolestørrelse i Norge. I 2010 var det 123 skoler i Norge som hadde flere enn 500 elever, mens tallet i 2020 hadde steget med 192 skoler. Samtidig finner vi vi at i 2010 var det 180 skoler med færre enn 20 elever, mot 126 i 2020.

  Bø kommune har i dag fire små skoler etter kategoriseringen av SSB.

  

  

   

  En mye brukt artikkel for å vurdere sammenhenger mellom skolestørrelse og kvalitet, er skrevet av Asplan Viak v/ Tone H. Sollien. Artikkelen gir en gjennomgang av aktuell nasjonal og internasjonal forskning, med henblikk på å se hvilket belegg det er for å si at små forhold gir bedre kvalitet faglig og sosialt enn større skoler. Det foreligger begrenset med empirisk forskning på temaet i Norge, og Sollien støtter seg i hovedsak på internasjonale metastudier.
  Sollien er klar på at forskerne understreker at man skal være forsiktig med å trekke bastante konklusjoner, men funnene antyder at stor skolestørrelse er best for å nå noen av skolens mål, mens mindre skoler er bedre med hensyn til å oppnå andre av skolens mål. Det foreligger dessuten funn som viser at eldre elever er mer positive til større skolemiljø enn de yngre.
  Hun oppsummerer forskningsgjennomgangen slik:
  •Elevenes faglige utbytte: Forskningen viser at det er noe forskningsmessig belegg for å si at faglig utbytte øker med skolestørrelse. Det er imidlertid ikke grunnlag for å si at størrelse i seg selv og alene skaper økt faglig utbytte for elevene. Større skoler kan imidlertid gi bedre muligheter for å utvikle og forbedre lærernes undervisning og dermed også oppnå bedre forutsetninger for elevenes læring og utvikling.
  •  Det finnes ikke forskningsmessig belegg av betydning for å si at skolestørrelse har betydning for læringsmiljø og elevenes sosiale kompetanse.
  • Det finnes ikke forskningsmessig belegg for å si at skolestørrelse har betydning for elevenes motivasjon for læring.
  • Det finnes ikke forskningsmessig belegg for å si at skolestørrelse har betydning for mulighetene for elevmedvirkning i skolen.
  • Det finnes ingen forskning eller tilgjengelige nasjonale data som sier noe om sammenhengen mellom skolestørrelse og samarbeid skole-hjem.
  • Det finnes noe forskningsmessig belegg for å si at små bygdeskoler gir noe bedre muligheter for godt samspill mellom skole og lokalsamfunn, og for å integrere lokalsamfunnet i skolens læringsaktiviteter.
  • Forskningen gir noe støtte for at mindre skoler kan være bedre for visse elevgrupper. Små skoler i bygdesamfunn har potensial til å skape læringsaktiviteter som er godt forankret i lokalbefolkningen, lokal natur og lokalt næringsliv, og dermed potensial til å tilpasse opplæringen på en god måte.
   

  SSB publiserte i mai 2020 en rapport som viser hva som kjennetegner skoler og kommuner som bidrar mer, eller mindre enn forventet til elevenes læring. Rapporten tar utgangspunkt i skolebidragsindikatorer som gir et estimat på om det faktiske resultatet ved en skole (f. eks karaktersnitt) er høyere eller lavere enn det resultatet som er forventet gitt hvordan elevgrunnlaget ved skolen er sammenlignet med elever fra hele landet.
  Utdanningsdirektoratet beskriver skolebidragsindikatorer slik;
  "Skolebidragsindikatorene forsøker å vise hva skolens innsats betyr for elevenes læringsresultater. For å kunne måle dette, skiller vi ut den delen av læringsresultatet som skyldes forutsetningene elevene har med seg. Vi kontrollerer for tidligere resultater og foreldrebakgrunn. Dersom skolens bidrag er likt med landsgjennomsnittet, er skolebidraget 0. En positiv verdi indikerer at skolen bidrar mer enn landssnittet. En negativ verdi indikerer at skolen bidrar mindre enn landssnittet. En negativ verdi betyr ikke at skolen bidrar negativt til elevenes resultater, men at bidraget er mindre enn landssnittet".

  
  Rapporten viser at sjansen for at en skole har et høyt skolebidrag over tid øker med skolestørrelsen, antall elever per lærer og andel elever med foreldre med høyere utdanning. På mellomtrinnet har kombinerte barne- og ungdomsskoler høyere sannsynlighet for å ha et høyere skolebidrag enn rene barneskoler.
   

  Et interessant funn i denne rapporten er at netto driftsutgifter til grunnskolen per innbygger i alderen 6-15 år har en negativ sammenheng med skolebidragsindikatoren. Skoler i kommuner med høye utgifter på grunnskole medfører ofte lavere skolebidrag. Det kan tenkes at et virkemiddel for å møte utfordringer i sektoren er å øke budsjettene, men at dette i liten grad har effekt hvis innhold og kvalitet ikke endres.

  Oppstilt under har vi vist fordeling av elever ved de forskjellige alternativene for elever på 1.-7. trinn basert på oppgitte tall fra Bø kommune. 8.-10. trinn er ikke inkludert på bakgrunn av at det ikke vil medføre noen endringer i noen av alternativene, da det allerede er felles 8.-10. i kommunen. Vi har beholdt 8-10 skole i tabellene for at oppstillingen stemmer med alternativene som er ønsket utredet. Ved fordeling av elever etter trinn for de ulike alternativene vil det stille seg opp slik: (Tabellen til dette punktet leses best ved å laste ned hoveddokumentet øverst i saken).

   

   

• Pedagogiske konsekvenser

  Siste utgaveav tilstandsrapporten «Kvalitetsmelding for grunnskole Bø kommune 2023» og GSI for skolenei Bø viser at skolenehar svake fagligeresultaterpå nasjonale prøver for 5. og 8.trinn i lesing og regning, men gode resultateri engelsk. På 9.trinn forbedrer resultatene seg, noe som vedvarer ut grunnskolen. Eksamensresultater er like under snitt bortsett fra muntlig-praktisk eksamen i matematikk som fikk gode resultat. På standpunktkarakterer kan man også se at elevene i Bø gjør det bedre i praktiske fag enn de teoretiske, unntaket er engelsk som elevene mestrer godt. Grunnskolepoeng som elevene søker seg til videregående opplæring med ligger nå like over nasjonalt snitt. Dette er svært gledelige resultat etter at kommunen var med i oppfølgingsordningen for å nettopp øke kvaliteten. Når det gjelder spesialundervisning ligger Bø på hele 14 % mot et nasjonalt snitt på 8 % og fylkessnitt på 9,9 %. Tallene viser at det kan være potensiale for å jobbe med reduksjon av spesialpedagogiske tiltak i årene som kommer, men da må rammene legges til rette for dette.
   

  Teoretisk bakgrunn:
   

  Læreplanen «Kunnskapsløftet 2020» fremhever kvaliteten ved å jobbe tverrfaglig i større grad enn tidligere læreplaner. Ved fådelte skoler jobber man tradisjonelt mye tverrfaglig og aldersblandet, noe som kan gi elevene tett oppfølging og gode faglige resultat. Likevel kan det være utfordrende å ha få medelever på samme alder til å samarbeide med og sammenligne seg med. Ved mindre skoler får læreren mer tid til hver enkelt elev, men elevgruppen vil variere mye i aldersblanda skoler noe som gjør at man har færre medelever å støtte seg til i læringsfellesskapet.

  Det er generelt utfordrende å skaffe kvalifisert arbeidskraft ved skoler i distriktet, noe som også er gjeldende i Bø kommune. Det er ventet at situasjonen vil forverre seg etter 2025 når fristen for å oppfylle kompetansekravene utløper. Ved mindre skoler er man enda mer sårbar i forhold til fravær, og en mangler kollegaer til å spille på.
  Nyere forsking har vist at det er en svak positiv sammenheng mellom læringsbytte og skolestørrelse.
  Senter for praksisrettet utdanningsforsking (SePU) ved Høgskolen i Innlandet belyser dette i en rapport fra 2022 (Nordahl, 2022). Imidlertid peker denne forskingen på at den ideelle skolestørrelsen er mellom 500 og 700 elever. Dette blir med andre ord mindre relevant for store deler av de mindre lokalsamfunn her i landet. Rapporten peker også på at små skoler i Norge er betydelig mindre enn det som defineres som små skoler i andre mer tett befolkede land.

  Når det gjelder elevenes læringsutbytte er det vanskelig å finne forskning som sier noe entydig om sammenhengen mellom skolestørrelse og kvalitet i norsk kontekst. Det vi vet er at det å holde på lærere med høy profesjonsfaglig kvalitet er viktig for skolekvaliteten.

  Forskning gjort av Helge Sandvig Thorsen ved Norges handelshøyskole i 2016 viser at det er en myte at skolenedleggelser og flytting av elever til større skoler slår negativt ut på læringsutbyttet. «Resultatene viser tydelig at skolenedleggelser og flytting av elever til større skoler ikke slår negativt ut for elevenes læringsresultater. Elevene presterer ikke dårligere når de må begynne på en annen skole» (Thoresen, 2016).

  Pedagogikkprofessorene Thomas Nordahl ved Høgskolen i Innlandet og Karl Jan Solstad ved Nordlandsforskning har ulike konklusjoner knyttet til forskning rundt temaet. Nordahl fremhever fordelen ved større skoler, mens Solstad fremhever fordelen ved små skoler og desentralisert skolestruktur.
  Nordahl slår fast at elever lærer av hverandre og det er viktig at det er en viss størrelse på, og variasjon i, elevfellesskapet. I tillegg kan det faglige miljøet mellom lærerne bli noe begrenset ved mindre skoler, hvilket ser ut til å redusere kvaliteten på og omfanget av samarbeid mellom lærere. Videre peker han på at aldersblanding ikke har noen effekt på elevers faglige læringsutbytte.

  Solstad på sin side peker på at europeisk forskning viser ingen systematisk forskjell mellom små og store skoler når det gjelder læring i morsmål, matematikk og fremmedspråk. Man finner heller ingen systematisk sammenheng mellom skolestørrelse og leseferdigheter.

  I forskningen synes det vanskelig å finne tydelig støtte for å bruke skolestørrelse som argument for mer eller mindre faglig og sosial læring i debatter om skolestruktur.

• Sosiale konsekvenser

  Sosial utvikling

  
  Tilstandsrapporten «Kvalitetsmelding for grunnskole Bø kommune 2023» viser også resultat innenfor tema sosialutvikling og trivsel for skolene i Bø. Det er lovfestet at elevundersøkelsen gjennomføres på 7. og 10. trinn, men i Bø bruker man denne på alle trinn 7.-10. Generelt kan man si at resultatene bekymrer, særlig knyttet til trivsel, læringskultur, motivasjon og faglige utfordringer. Lyspunktene er at flere peker på at de opplever stor grad av mestring, noe som er svært positivt. Mobbetallene i Bø ligger på eksempelvis 40 % for 6. trinn mot nasjonalt snitt på 13,4 %. For 10.trinn ligger de på oppsiktsvekkende 52,4 % mot nasjonalt snitt på 10,9 %. Dette blir det jobbet mye med å redusere, men en opplever at man fremdeles har en lang vei å gå. Tallene svinger noe fra kull til kull, men generelt kan man vise til negative sosiale resultat over tid.

  
  Teoretisk bakgrunn:

  
  Senter for praksisrettet utdanningsforsking peker også i den nevnte rapporten fra 2022 på at det ikke er sammenheng mellom sosial trivsel og skolestørrelse. Det vil si at elever bør ha de samme forutsetninger for å trives på både små og store skoler. Det er viktig å presisere at rapporten definerer små skoler med et vesentlig høyere elevtall enn Bø sine skoler representerer.

  Thomas Nordahl understreker at det er liten grunn til å tro at mobbing forekommer i mindre grad på små skoler enn på store skoler. Man kan også argumentere for at antallet barn og unge som den enkelte er i sosial interaksjon med, kan ha konsekvenser for eleven sin sosiale mestring og læring.

  Karl Jan Solstad peker i sin forsking på at vilkårene for sosial læring kan være gunstige ved små skoler, fordi elevene ved slike skoler har bredere sosial kontaktflate på tvers av alder og kjønn. Han viser til at elever ved fådelte skoler opplever stor grad av sosial likeverdighet. Dette kan være gunstig for intellektuell og sosial utvikling, som stimulerer evnen til å vise omsorg og ta ansvar, og som fremmer utviklingen av identitet og tilhørighet. Elever ved små bygdeskoler deltar også mer i lokalt organisasjons- og fritidsliv og utvikler sterkere tilhørighet til skolen.

  Internasjonal forskning gir noe støtte for at mindre skoler, kan være bedre for visse elevgrupper, men de forutsetter at de opplever seg inkludert, føler seg trygge og erfarer at de er betydningsfulle. For andre igjen kan det være en fordel å gå på en større skole, hvor det er flere og et større mangfold av elever. Noe som fører til at det kan være enklere å finne en venn som passer til en selv. Utenforskap på en liten skole kan også i noen sammenhenger oppleves mer stigmatiserende, da det for eksempel er færre muligheter til å «forsvinne» i mengden og en blir dermed mer synlig i miljøet.

  Forskning viser at det er tilnærmet ingen sammenheng mellom skolers størrelse sett opp mot mobbing og elevenes trivsel. Det vil si at elevene trives tilnærmet like godt enten de går på en liten eller stor skole. Igjen er det viktig å huske på at «mindre skoler» i internasjonal forskning er atskillig større enn hva man i Norge definerer som mindre skoler.

• Universell utforming

  Universell utforming innebærer utforming av produkter, omgivelser, programmer og tjenester på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming.
  For skoler så handler dette om at bygningene og uteområdene skal kunne brukes av alle, uavhengig av funksjonsevne. Universell utforming betyr å finne enkle, praktiske og estetiske løsninger som fungerer inkluderende.
  Udir har en sjekkliste med hva man kan se etter for å vurdere om en skole har universell utforming, f.eks:
  - Er det HC-parkering i nærheten av hovedinngangen?
  - Er det heis og trapp i umiddelbar nærhet av hverandre og i nærheten av hovedinngangen?
  - Har bygget HC-toalett?
  - Har dørene minimum 87 cm fri passasjebredde, og er døråpninger uten terskler?
   

  Opplæringslovens § 2-6 sier at alle elever i grunnskolen har rett til å gå på en skole i nærmiljøet. Alle elever skal kunne benytte skolebygget og skolens uteområde, og enkeltgrupper skal ikke skilles ut ved å bruke spesialtilpassede løsninger kun for dem.
  Universell utforming er imidlertid ikke bare knyttet til bygg og utearealers oppbygning, men handler i like stor grad om pedagogikk, digitale verktøy og læringsressurser.
   

  Tilgjengelighet er vurdert av tilstandsrapportene for barneskolene i Bø
  Av understående tabell fremkommer det at eksisterende grunnskoler ikke oppnår kravene i opplæringsloven om universell utforming, og ved valg av enten tilbygg, nybygg eller ombygging må universell utforming tas inn som en del av detaljprosjektering.

  

   

• Økonomiske konsekvenser

  Det neste delkapittel viser økonomiske konsekvenser ved de ulike strukturalternativene Bø kommune ønsker vurdert. Vi har beregnet følgende:
  - Potensial for besparelser knyttet til årsverk til undervisning
  - Konsekvenser for kostnader til skyss
  - Potensial for besparelser knyttet til administrative årsverk
  - Kapitalkost knyttet til investeringer i de alternativene som er relevante
  - Konsekvenser for skoledrift
  På bakgrunn av disse beregningene har vi oppstilt totale kostnader for alle strukturalternativene basert på den billigste løsningen innenfor hvert alternativ.

  Det er naturlig å vurdere å endre skolestrukturen når elevtallet synker. I den sammenheng har vi gjort beregninger for alle alternativer knyttet til arealbehov per elev. (Se vedlegg 6 i PDF-rapporten øverst).

  En rekke kommuner har utarbeidet arealnormer for sine skolebygg. Her ligger netto-arealnorm per elev fra 8 til 12 m2 per elev etter skolestørrelse og hovedtrinn. Det er vanlig å regne med en «bruttofaktor på 1,3 til 1,4, slik at bruttonormen per elev vil ligge på ca. 11 til 15 m2 per elev.
  Vi har i våre beregninger tatt utgangspunkt i areal og kvadratmeterpris basert på byggingen av ny 1.-10. skole i Lødingen, og inflasjonsjustert dette. Det utgjør en bruttonorm på 16,98 m2 per elev i våre beregninger, og anvendt følgende inflasjonsjusterte kvadratmeterpris:
  Nybygg / tilbygg kr 66 918 per m2
   

  På bakgrunn av dette har vi regnet ut kostnaden for kommunen ved disse investeringene for alle potensielle strukturalternativ.

  Fra våre beregninger ser vi at skolene, basert på oppgitt BRA fra Bø kommune, i stor grad allerede har nok plass. Det er bare noen få alternativer som mangler arealer gitt forutsetningene om 16,98 kvm per elev. Dette er:
   

  

   

  Norconsult har i 2015 på oppdrag for Utdanningsdirektoratet sammenlignet og sammenfattet normene for Bergen, Bærum, Oslo, Stavanger og Trondheim. Det skilles mellom rene barneskoler (1 – 7), kombinerte skoler (1 – 10) og ungdomsskoler (8 – 10).
   

  Vi ser at arealnormene varierer en del mellom kommunene og skoleslagene. For barneskoler med 300 – 420 elever er netto arealbruk per elev ca. 8 - 9 m2, med ca. 4 m2 per elev i generelle læringsarealer (klasserom og grupperom). Øvrige arealer er spesialiserte læringsarealer, elevgarderober/toaletter, SFO-areal, støtteareal, elevtjenester, personal og administrasjon og fellesareal.

  

  Undervisningsårsverk

  De største økonomiske driverne i skolen er lønn til ansatte og utgifter til drift og vedlikehold av bygg. Lønnsutgifter er knyttet til hver enkelt lærers kompetanse og ansiennitet, og her må kommunen følge nasjonale regler. Kommunens handlingsrom for å påvirke lønn til lærere og assistenter er marginal i det store bildet. Handlingsrommet ligger heller i antallet ansatte, og hvordan skoleeier benytter lærerressursene mest mulig effektivt. Skoleeier må forholde seg til lærernormen og organisering av spesialundervisning.

  
  Lærernormen har satt krav til at det maksimalt skal være 15 elever per lærer i 1.-4. trinn, og maksimalt 20 elever per lærer fra 5.-7. trinn. Skolen har frihet til å organisere elevene innenfor disse rammene. Det fremstår som at alle barneskolene gjør dette i dag, gitt deres fådelte organisering.

  
  Det er likevel krav til at elevene skal organiseres i grupper/klasser og alle elever har krav på å tilhøre en fast gruppe. Det er antallet grupper som opprettes som er den største kostnadsdriveren. En gruppe elever koster like mye per år om det er to eller 20 elever i gruppen. Samtidig er det forskjell på hvor mye en gruppe koster hvis de har ulikt antall undervisningstimer etter hvilket trinn elevene går på.

  En lærerlønn vil variere gitt den enkelte lærers kompetanse og ansiennitet. Vi har tatt utgangspunkt i tilgjengeliggjort regnskapstall, og beregnet gjennomsnittslønn for ansatte i Bø-skolen, etter snitt på tvers av grunnskole, og med skille mellom barneskolen og ungdomsskolen.
   

  

  Det anslås at et gjennomsnittlig lønnskostnad til lærere i grunnskolen i Bø koster i snitt 845 000-.
  Tall fra Udir viser at en lærer i barneskolen underviser 741 timer i året mens en lærer i ungdomsskolen underviser i snitt 656 timer. Kilde: Undervisningspersonalet årsverk
  Vi har deretter beregnet kostnad per time i barneskole og ungdomsskole:

  

   

  Tabellen under viser hva det koster for ett undervisningsårsverk, hvor vi har ganget opp timeprisen med antall timer i et undervisningsårsverk. På barneskolen vil undervisning for én gruppe koste kommunen Kr 888 155 per år. På ungdomsskolen koster det Kr 931 315 per år per gruppe. Ettersom det ikke var mulig å hente ut lønnskostnader knyttet til administrasjon og assistenter, så er også de kostnadene inkludert her. Det vil i tillegg være kostnader knyttet til spesialundervisning, ekstra språkopplæring, styrkingsressurser/delingstimer.

  

  
  Lærertetthet

  Lærertetthet kan forstås som forholdet mellom det totale antallet elevtimer og det totale antallet lærertimer.

  Lærertetthet i ordinær undervisning. I dette målet regnes ikke elevtimer og ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt språkopplæring med. I norm for lærertetthet (lærernormen) er det dette målet som benyttes.
  Lærertetthet inkludert spesialundervisning og særskilt språkopplæring. I dette målet på lærertetthet inkluderes timer til spesialundervisning og særskiltspråkopplæring i motsetning til lærertetthet i ordinær undervisning.
  I tabellen øverst til høyre, så er det vist snittstørrelse på gruppene i skolene, hvor mange undervisningsårsverk mer skolene har enn hva lærernormen krever, og hva lærertettheten ved de ulike skolene er på tvers av grupper.
  Vi har benyttet Utdanningsdirektoratet sin Kalkulator for lærernorm. Samlet sett fremstår det som at lærertettheten ligger noe over minstekravet for lærernormen.

  

  Bø ligger noe under gjennomsnittet for kommunene i samme KOSTRA-gruppe i Nordland. Se tabellen nedenfor. Dette tyder på muligheter for effektivisering av årsverkene.

  

  Nasjonalt er lærertettheten for alle trinn målt til 15,63 elever per lærer. I Nordland fylke er det 13,66. I Bø er snittet 10,56 på tvers av skolene, som betyr at det er flere lærere per elever enn snittene for landet og fylket.

  Handlingsrommet for skoleeier i et økonomisk perspektiv ligger i å lage større grupper per trinn, samtidig som de er innenfor kravene satt i lærernormen. Da kan skolen velge å slå sammen grupper gjennom mer fådeling mellom trinn eller å slå sammen skoler. Slik vi forstår situasjonen ved Eidet, Straume og Steine skoler i dag benyttes fådeling i stor grad, og mulighetsrommet ved dagens organisering er trolig maksimert. Dermed vil en sammenslåing av trinn mellom de tre barneskolene være en bedre måte å bruke lærerressursene som er tilgjengelig i kommunen, fordi da kan undervisning organiseres trinnvis. I dag organiserer skolene seg med totalt 11 kontaktlærere på barneskolen fordelt på tre skoler. Ved en felles skole vil tallet kunne reduseres til en kontaktlærer per trinn, henholdsvis syv kontaktlærere.

  
  Bruk av undervisningsårsverk gitt gruppestørrelse

  
  Bø er kategorisert til KOSTRA-gruppe 5. Vi har valgt å sammenligne kommunens årsverk med andre kommuner i KOSTRA-gruppe 5 som også ligger i Nordland. Dette er følgende kommuner; Leirfjord, Lødingen og Saltdal. Vi har sammenstilt deres bruk av årsverk og beregnet gjennomsnittet av dette. Vi har også sett på forholdet mellom Bø og andre kommuner i KOSTRA-gruppe 5 i hele landet. Det vi ser da er at Bø ligger på 10,56 i lærertetthet i ordinær undervisning. Gjennomsnittet for sammenliknbare kommuner i Nordland er 11,96, og for sammenlignbare kommuner i hele landet ligger det på 12,86. Se vedlegg 1 for utfyllende beregninger.Lærertetthet i ordinær undervisning etter nasjonalt snitt var på 15,63 og fylkessnitt på 13,23.

  Vi ser at kommunen potensielt kan spare i antall årsverk ved en endring i skolestrukturen. Relativt til sammenlignbare kommuner bruker Bø kommune noe flere lærerressurser og har mindre grupper per lærer enn flere av de sammenlignbare kommunene.

  Det anslås at gjennomsnittlig lønnskostnad i Bø er i snitt 699 000.- for ungdomsskolen, og 893 999.- for barneskolen.

  Nøktern effektivisering tilsvarer å tilpasse årsverkene etter sammenliknbare kommuner. Fullstendig effektivisering tilsvarer å justere ned årsverk til minstekrav.

  

   

  Ved alternativ 0, og fullstendig effektivisering kan det potensielt spares NOK7 366 634.-. Det vi også ser er at ved dagens skolestruktur er det flere årsverk relativ til lærernorm enn i sammenliknbare kommuner i Nordland, noe som tyder på at det er mulighet for forbedringer i strukturen for bedre utnyttelse av årsverkene.
  For besparelse ved nøktern effektivisering, så er disse tallene negative. Dette innebærer en økning i kostnader for Bø kommune, ettersom de har et lavere antall årsverk relativt til lærernorm enn sammenlignbare kommuner og vil måtte øke antallet årsverk. Besparelse ved fullstendig effektivisering innebærer en reduksjon i antall årsverk. Straume ligger nærmere lærernorm, derav ulike tall fra øvrige enheter.

  

  Ved alternativ 1a/1b, som innebærer en sammenslåing av alle trinn er det større muligheter for bedre utnyttelse av årsverkene. Ved nøktern effektivisering er det mulig å spare NOK 2 659 039.- i undervisningsårsverk. Ved fullstendig effektivisering kan skoleeier potensielt spare opptil NOK 9 950 893.-

  Ved alternativ 2a/b med en felles 1.-7. skole i Bø og ungdomsskolen som den er, vil det ved en nøktern effektivisering potensielt være mulig å spare opptil NOK 2 845 282.- i undervisningsårsverk. Ved fullstendig effektivisering kan skoleeier potensielt spare opptil NOK 9 837 852.- i undervisningsårsverk. Skoleeier må gjøre en vurdering av hvilke fagressurser de likevel må beholde.

  

  Ved alternativ 3 med to 1.-7. skoler i Bø vil det ved en nøktern effektivisering potensielt være mulig å spare opptil NOK 2 845 282 .- i undervisningsårsverk. Ved Fullstendig effektivisering er det mulig å spare NOK 9 837 852.-.

  

  Ved alternativ 4 med deling på 1.-4., 5.-7, og 8.-10. trinnskoler i Bø vil det ved en nøktern effektivisering potensielt være mulig å spare opptil NOK 3 805 313 .- i undervisningsårsverk. Ved fullstendig effektivisering er det mulig å spare NOK 10 797 883.-.

  

  Vi har her gjort en økonomisk beregning av undervisningsårsverk i Bø-skolene. Vi har ikke tatt stilling til hvilke fagressurser skolene har, og i hvilke ressurser som kan undervise i barneskole og ungdomsskole. For skoleeier vil det bli en større vurdering å se på hvilke ressurser de må beholde både for å møte krav til kompetanse i fag og for å styrke lokal fagkompetanse.

  
  Vi ser blant annet at en fullstendig effektivisering av årsverk ikke nødvendigvis vil være anbefalt ettersom dette tar vekk skoleeieres fleksibilitet og robusthet i møte med uforutsette hendelser i skolehverdagen.

• Skoleskyss, administrative konsekvenser og kapitalkostnader

  I henhold til § 4-1 i Opplæringsloven har elever fra 2.-10. trinn som bor mer enn fire kilometer fra skolen rett på gratis skyss. For elever i 1. års trinn er skyssgrensen to kilometer. Elever som har særlig farlig eller vanskelig skolevei har rett til gratis skyss uten hensyn til veilengde.

  

  
   

  Skysskostnader
   

  •En større andel av elevene i Bø benytter seg av skyss til skolen, hvor enkelte har relativt lang reisevei. I skoleåret 2024/2025 er det 58% av elevene som mottar skyss, altså 135 elever. Ved strukturendringer av skolene i Bø kommune vil skyssutgiftene øke, ettersom flere elever må skysses til skolen. De som allerede mottar skyss må potensielt også skysses enda lengre, og noen av de som i dag kan gå til skolen vil ha behov for skyss. Vi har gjort beregninger av skyssutgifter gitt de ulike strukturalternativene fremstilt i tabellen under. Fremgangsmåte for beregningene ligger i vedlegg 2. (Se alle vedlegg i den komplette rapporten, som du kan laste ned øverst i denne saken)
   

  

   

  Administrative årsverk

  I skoleåret 23/24 var det totalt 4,5 årsverk til administrative og pedagogiske lederoppgaver i skolene i Bø kommune. Hvis vi ser på elever per administrative årsverk, har Bø kommune 56,75 elever per administrative årsverk. Gjennomsnittet for resterende kommuner i KOSTRA-gruppe 5 er 84,9, og innenfor Nordland er det 68,48.  

  Bø kommune har muligheter for mer effektiv utnyttelse av administrative årsverk. Ut fra våre beregninger vil det ved alternativer 1a/1b og 2a/2b være mulig å redusere administrative årsverk med 1, som utgjør 900 000*.- gitt at dette er kostnaden for et administrativt årsverk.
  Ved resterende alternativer er det minimale muligheter for reduksjon i årsverk.

  Denne beregningen tar utgangspunkt i hele årsverk. Altså 100.

  

  Kapitalkostnader

  Vi anvender 16,98 kvm per elev for å estimere størrelse på nytt skolebygg. Dette er estimat utledet fra bygging av ny 1-10 skole i Lødingen i 2019, som i likhet med Bø, ikke har gymsal og svømmehall som en del av skolearealet. Dette er noe høyere enn estimert bruttonorm som er anvendt i flere kommuner i Norge, som ligger mellom 11-15 m2 per elev.

  Kvadratmeterprisen er likeledes utledet fra det ny skole i Lødingen kostet, og inflasjonsjustert til september 2024, og utgjør kr 66 918 per m2.

  Kapitalkostnaden er 2-delt og består av 2,5 % kapitalslit/avskrivninger(over 40 årslevetid) og alternativ kostnad som er renteprognosen tilkommunalbanken, ca. 3,66 % per august 2024.

  

  *for dette alternativet har vi forutsatt at Bø ungdomsskole ikke kan ta i mot noen elever fra barneskolene, og det må opprettes et tilbygg tilsvarende et nybygg 1.-7.

  

   

  Vi har beregnet skoledrift eks. lønn for de ulike skolene per i dag og regnet ut kostnad per elev. Det utgjør utgangspunktet for beregningen av kostnadene for de ulike alternativene. Vi presenterer det billigste alternativet, men fullstendig beregning for alle alternativer kan sees i vedlegg 4 (som sees i den fullstendige rapporten).

  

  
   

• Totale kostnader

  Beregninger av totalkostnader ved foreslåtte alternativer:
  I tabellen under er det fremstilt beregninger vi har gjort av kostnader ved de foreslåtte alternativene. Dette inkluderer lønn for administrasjon og undervisning, skole- og byggdrift (eks. lønnskost), kapitalkostnader knyttet til nybygg/tilbygg, totale kostnader knyttet til utbedring av barneskolene og skysskostnader. Se vedlegg 1 – 6 for nærmere beregninger av hver enkelt av disse.

  
  Beregningene viser at samtlige av strukturalternativene vil kunne gi skoleeier besparelser.
   

  Det er alternativ 1a/1b og alternativ 2a hvor det er beregnet et nytt skolebygg, som vil gi kommunen økte kostnader knyttet til investeringer, men ved nybygg elimineres eventuelle utbedringskostnader for de allerede eksisterende barneskolene. I følge denne beregningen, med totale utbedringskostnader hensyntatt, vil et nybygg i tilknytning ungdomsskolen være det rimeligste alternativet.

  

• Vurdering av Alternativ 0

  Alternativet: Dagens skolestruktur opprettholdes med tre 1.-7. skoler og en 8.-10. skole

  Flere trekker frem i intervjuene at det er behov for en endring i dagens struktur i Bø, og at behovet for endringer er viktigere enn hva slags løsning som blir valgt, og hvor potensielle nye skoler blir plassert. Det nevnes videre at de ulike enhetene på barnetrinnet har gamle bygg med vedlikeholdsetterslep, og det er løsninger som ikke er tilpasset en moderne skole, eksempelvis med rådgivere fra PPD og personell fra helsestasjonen som må sitte på kott for å kunne gjennomføre 1:1 samtaler med elever.

  Undervisningen slik den gjennomføres i dag er forsvarlig, med fådelte klasser og en lærertetthet som ligger over normen. Det er likevel utfordringer knyttet til mobbing og atferd hos elevene som sliter på personalet, samtidig som at ledere slites ut ved at de sitter mye alene. Det er lite rom for utviklingsarbeid i skolen, hvor arenaer som rektormøter på tvers av enhetene eksempelvis brukes mer til å diskutere og håndtere drift enn utviklingsarbeid.

  Med videreføring av dagens alternativ blir det spesielt viktig for Bø kommune å ta vare på lederne ved enhetene, sikre tilstrekkelig rekruttering, bygge sterkere fagmiljø og gjøre nødvendige tiltak for å redusere andelen barn som blir mobbet eller som faller i utenforskap i skolen.
  Telemarksforsking anser det ikke som anbefalt valg å fortsette med samme struktur som er gjeldende i Bø i dag. Dette er for øvrig i tråd med oppfattelsen til samtlige som er intervjuet i forbindelsen med utredningen.
   

  Barns beste vurdering

  
  Elevrådene ved skolene ønsker hovedsakelig å opprettholde dagens skolestruktur da de uttrykker at de er generelt fornøyde med skolen sin. Et elevråd pekte imidlertid på at det kunne være fordeler med en felles 1-10 skole i fremtiden. Jevnt over er de bekymret for at de eldste elevene skal være til ulempe for de yngre jfr. atferdsproblematikken i Bø. For barn er det ofte viktig å ha nærhet til skolen sin og man er ikke i utgangspunktet interessert i å flytte over på en ny skole med økt reisevei. På den andre siden har Bø kommune fritt skolevalg, og bare de to siste skoleårene har 9 elever flyttet mellom barneskolene av ulike årsaker.

  Økonomiske konsekvenser

  Beregnet økonomisk konsekvens innen alle kategorier ved å beholde dagens struktur er lik 0 %. Dagens kostnader ligger imidlertid på et høyere nivå enn hva som er mulig ved effektivisering. Videre vil vedlikeholdskostnader ved å beholde dette alternativ bli gjeldende, se avsnitt Drift og investeringer.
   

  Skyss og reisevei
   

  Alternativ 0 er alternativet som gir kortest reisevei for de fleste barna, og som er det rimeligste alternativet når det kommer til skysskostnader. Ved å beholde dagens struktur utgjør skysskostnader kr 1 556 429.

  
  Drift og investeringer

  
  Det totale vedlikeholdskostnadene ved å beholde dagens struktur beløper seg til (iht. estimering fra tilstandsrapportene) kr 54 145 000, gitt at man velger å utbedre alle mangler uavhengig av oppgitt tilstands- og konsekvensgrad.

• Vurdering av Alternativ 1 (1 - 2)

  Alternativet: Alternativ 1a: 1.-10 skole nybygg. Alternativ 1b: 1.-10 skole lokalisert i tilknytning til bygget til Bø Ungdomsskole

  Alternativ 1 består av to under-alternativer, herunder bygging av en ny 1.-10. skole i kommunen inkludert nedleggelse av øvrige enheter, og etablering av 1.-10. skole lokalisert i/ved bygget til Bø ungdomsskole. Basert på intervjuene har Telemarksforsking oppfattet at lokasjonsdebatten vedrørende plassering av ny skole vil bli betent i kommunen. Dagens plassering av ungdomsskolen har vi videre forstått som et kompromiss under lignende prosess på starten av 1970-tallet (plassert geografisk i midten av kommunen). I intervjuene pekes det på at dagens plassering av ungdomsskolen fungerer, men i utgangspunktet er noe uhensiktsmessig knyttet til den høye andelen av elever som behøver skyss til og fra. Av intervjuene opplever vi for øvrig noe motstand mot dette alternativet, både fra foreldre, elevråd og lærere.

  
  Dette alternativet handler i stor grad om hvorvidt etablering av 1.-10. skole er hensiktsmessig, og vi vil kort oppsummere vår vurdering av sosiale og pedagogiske konsekvenser knyttet til 1.-10. skole. Relevant forskning allerede redegjort for peker på at det er en svak sammenheng mellom skolestørrelse og læringsutbytte, men grunnet det totale antallet elever i Bø skolen, så anser vi ikke dette relevant da dette gjelder skoler med større elevtall. Vi peker videre på at det er en myte at etablering av større, og felles enheter på tvers av skoleslag har negative effekter på læringsutbytte. En positiv effekt ved å etablere en 1.-10. skole er at man får samlet lærere på tvers av skoleslag i et større kollegium, hvor man kan støtte og dra nytte av hverandre. Dette kan videre ha positive effekter på rekruttering. Telemarksforsking ser ingen utfordringer knyttet til de pedagogiske konsekvensene ved dette alternativet.
   

  Når det gjelder de sosiale konsekvensene, så peker relevant forskning på at skolestørrelse kan ha noe å si for den enkelte elev. Noen elever får sine behov møtt bedre i små skoler, mens andre opplever det motsatte. Tidligere nevnte motstand mot 1.-10. skole fra intervjuene var i stor grad knyttet til det sosiale. Det ble pekt på en frykt for at ungdomsskoleelevene ikke ville klare å oppføre seg i møte med de yngre elevene, og samtidig ha en negativ påvirkning på disse. Vi tror imidlertid at dette kan løses med organisatoriske grep som forskjellig tidspunkt for friminutt, og med mer atskilling mellom skoleslagene der mulig. Bø ungdomsskole er ikke stor nok til å huse alle kommunens elever, så det vil bli nødvendig med enten utbygging eller etablering av en 1.-7. som ligger inntil dagens ungdomsskole. Smarte løsninger i detaljprosjekteringen vil kunne bidra til å redusere potensialet for at nevnte frykt blir realitet.

  
  Oppsummert mener Telemarksforsking at dette er ett av alternativene som er gjennomførbart, og som fører til positive endringer i sammenligning med dagens situasjon relatert til det pedagogiske, sosiale, og rekrutteringsmessige. Ulempene med dette alternativet er imidlertid opplevd motstand blant de intervjuede, investeringsbehov i nytt/nye bygg, og økte kostnader for kommunen (skoledrift, kapitalkostnader). Dersom man går for alternativ 1 vil vi anbefale å gå videre med 1b som innebærer gjenbruk av ungdomstrinnet sine lokaler fremfor et helt nytt 1-10 bygg.

• Vurdering av Alternativ 2 (2-2)

  Alternativet: Alternativ 1a: 1.-10 skole nybygg. Alternativ 1b: 1.-10 skole
  lokalisert i bygget til Bø Ungdomsskole

   

  Barns beste vurdering

  
  Som flere av elevene påpeker i intervjuer er man redd for å blande barne- og ungdomstrinn i en felles skole med bakgrunn i atferdsutfordringer og ulike behov. Ut fra den klare tilbakemeldingen fra elevrådene mener vi at det er i barns beste vurdering å skille mellom barne- og ungdomstrinn også i fremtiden.
   

  Økonomiske konsekvenser
   

  En sammenslåing av skolene til 1.-10. trinn skole vil kunne føre til bedre utnyttelse av lærerressurser og administrative ressurser, som igjen vil kunne føre til muligheter for reduksjoner i antall årsverk ved skolene og mulige besparelser. Totale økonomiske konsekvenser utgjør en prosentvis endring fra nullalternativet per alternativ på: 1a: -45% ved totale kostnader for utbedring av barneskolene og 30% ved kapitalkostnader. Prosentandelene for alternativ 1b er hhv. -51% og 14%.

  
  Skyss og reisevei
   

  Ved sammenslåing av skolene til en 1.-10. skole i et nybygg plassert i nærheten av Straume vil det føre til en lengre reisevei for elevene ved 1.-7. trinn som per nå går på Eidet eller Steine. For elevene ved 8.-10. trinn vil det være noe kortere reisevei for noen, og muligheter for å gå til skolen for noen av elevene som bor rundt Straume. Dette alternativet fører til en økning i skysskostnader på omtrent 49% fra i dag. Ved å flytte alle trinn til ungdomsskolen vil alle elever måtte ha skyss, og alle fra 1.-7. vil trolig få lengre reisevei, tillegg til at kostnadene for skyss øker med 92%.
   

  Drift og investeringer

  
  1a) Et nybygg til en 1.-10. trinnskole vil være en betydelig investering, og føre til økte kostnader. Gitt en total vedlikeholdskostnad ved alle tre barneskoler på kr 54 145 000, blir likevel ikke differansen enorm gitt våre forutsetninger for beregninger. Hvis man tar utgangspunkt i totale kostnader blir differansen fra 0-alternativet -45 % hvis man velger å ta vedlikeholdskostnadene som drift. Hvis man tar vedlikeholdskostnadene som investering, blir differansen fra 0-alternativer i totale kostander +30 %.

  
  1b) I forbindelse med alternativ 1b så har vi beregnet et behov for tilbygg på 2666 kvm, gitt en kvadratmeterpris på kr 66 918 for å kunne huse alle elevene som beløper seg til MNOK 178,4. Dette blir, hvis man ser det mot nullalternativet hvor oppgraderinger etter tilstandsrapport tas over driftsbudsjettet, det billigste alternativet med en differanse på -51 % for totale kostnader. Hvis oppgraderinger tas som investering, blir differansen for totale kostnader +14% fra dagens struktur.

• Vurdering av Alternativ 2

  Alternativet: Alternativ 2a: En 1.-7. skole nybygg og 8.-10. trinn skole. Alternativ 2b: En 1.-7. skole i eksisterende skolebygg og
  8.-10. skole slik den er nå.

  Alternativ 2 består også av to ulike under-alternativer, herunder enten 1.-7. skole nybygg eller i eksisterende bygg, og 8.-10. som i dag. Av intervjuene er dette et av alternativene som får en viss grad av støtte. Lokasjonsdebatten nevnes igjen som en potensiell utfordring, men isolert som rent strukturalternativ så oppleves dette som en god løsning.

  For dette alternativet så er det mange av de samme positive og negative effektene som gjelder for alternativ 1. Skolestørrelse har påvirkning på det sosiale, og det er også gevinster innen rekruttering og pedagogikk ved å slå seg sammen til én større enhet for alle elever på trinnene 1.-7. Den store forskjellen mellom alternativene 1 og 2 er at ungdomsskole og barneskole fortsatt holdes separat. Rent pedagogisk betyr dette at elevene får en «ny» start ved overgangen til ungdomsskolen med nye lærere og regler som er tilpasset aldersgruppen. Man vil ikke oppnå effekt av et sterkere fagmiljø der man kan benytte seg av lærere på tvers av avdelingene, men på den andre siden kan man rendyrke skolene til den aldersgruppen de er beregnet for. Dersom man går for alternativ 2 vil vi anbefale å gå videre med 2b som innebærer gjenbruk og utvidelse av en av de eksisterende barneskolene sine lokaler fremfor et nybygg for 1-7. I forhold til lokasjon mener Telemarksforsking at det er gode argumenter for å legge en felles barneskole både til Eidet, Straume og Steine, men vi har likevel landet på en anbefaling av Straume som lokasjon grunnet reisetid og geografisk plassering mellom de tre barneskolene. I tillegg er en lokasjon på Straume marginalt dyrere enn en lokasjon på Steine (< 300 000kr) som er det billigste alternativet av de tre. Straume-alternativet innbefatter at færre barn må skysses til skolen i fremtiden – gitt elevtallsfremskrivningene som viser at det blir færre barn i skolekretsen Bø Nordre og Malnes (Steine og Eidet).

  
  Barns beste vurdering
   

  Elevrådene peker på at det kan være kjekt om de blir flere elever i klassen slik at de slipper fådelte klasser som i dag. Det kan være lettere å finne nære venner når du har flere å spille på, og det er også fordeler ved å kunne samarbeide med flere medelever enn i dag. Likevel er det noen som uttrykker skepsis til dette da de trives best i et lite skolemiljø som i dag. Dette alternativet vil også bety kortere reisevei for en del av elevene kontra et alternativ 1.

  
  Økonomiske konsekvenser
   

  En sammenslåing av de tre barneskolene til en 1.-7. trinn skole vil føre til bedre utnyttelse av lærerressurser og administrative ressurser, som igjen vil føre til muligheter for reduksjoner i antall årsverk ved skolene og mulige besparelser. Total endring i økonomiske konsekvenser (med vedlikeholdsbehov som investering) for alternativ 2a: 15 % økning fra dagens nivå, og alternativ 2b: -6 % reduksjon fra dagens nivå.
   

  Skyss og reisevei
   

  Ved sammenslåing av barneskolene er det mange ulike muligheter for lokasjon. I våre beregninger har vi kommet fram til at hvis vi kun ser på skysskostnader vil et nybygg i midten av kommunen ved Straume, eller benyttelse av eksisterende skole ved Straume være de rimeligste alternativene, i tillegg til at det vil gi flest barn kortest mulig reisevei.
  Skysskostnad for de ulike alternativene ved bruk av eksisterende skolebygg ser slik ut:
  Steine: kr 1 513 920 Straume: kr 1 511 640 Eidet: kr 1 952 440

  
  Drift og investeringer
   

  Et nybygg vil føre til økte kostnader, etter våre beregninger, en økning på 70% i skoledrift fra i dag. Driften ved Straume skole er relativt lav per elev, og ved å lokalisere alle på 1.-7. trinn ved den eksisterende skolen på Straume vil det være muligheter for å redusere skoledriftskostnadene med 9%. Det er ikke hensyntatt eventuelle oppgraderinger/utbygging av skolen. Ved å benytte en av de eksisterende grunnskolene som ny 1.-7. skole for alle elever har vi beregnet behovet for areal og tilhørende kostnad for tilbygg per enhet, og kommet fram til at det rimeligste alternativet kostnadsmessig er å utbedre Steine skolen, og huse alle 1.-7. elever her.

• Vurdering av Alternativ 3

  Alternativet: Flere 1.-7. skole i eksisterende skolebygg og 8.-10. skole slik den er nå

  Dette alternativet handler i bunn og grunn om nedleggelse av en barneskoleenhet, med overføring av elevene fra nedlagt enhet til en av de andre eksisterende enhetene. Av intervjuene har vi fått opplyst om at dette alternativet er prøvd gjennomført tidligere, hvor det ble foreslått at Eidet ble nedlagt og elevene flyttet til Straume. Det er nærliggende å tenke at det er Eidet som skal legges ned, men vi har gjort en fullverdig vurdering av økonomiske konsekvenser, skyss og reisevei, samt drift og investeringer for alle mulige strukturkombinasjoner innen dette alternativet.
  Når det gjelder pedagogiske konsekvenser ved å flytte en gruppe elever til en ny skole, så fremstår det som at nedleggelse av Eidet er det beste alternativet. Økt tilgjengelighet på ressurser, og samspill med andre og utnyttelse av dette vil kunne ha positive effekter på elevenes utbytte.
  Sosialt så fremstår det videre som at nedleggelse av Eidet med overføring til Straume / Steine vil være det beste alternativet. Dette på grunn av at Eidet er den minste skolen av de tre og med en historikk som forteller at relativt mange elever fra Eidet skole har valgt å flytte over til Straume skole de siste to-tre årene.

  
  Barns beste vurdering
   

  Dette alternativet er kanskje det nærmeste vi kommer null-alternativet og vil føre til at de fleste elevene ikke får store endringer ved skolen sin. Størst endring er det for elever ved Eidet skole som flyttes til Straume som igjen får flere elever i hver klasse. Sist denne endringen var foreslått kom den noe brått på, og vi blir fortalt at det ikke opplevdes som noen god prosess. I denne runden vil vi anta at elevene blir mer involvert i forkant og lyttet til.
   

  Økonomiske konsekvenser
   

  Det er mange ulike alternativer knyttet til å etablere flere 1.-7. skoler i eksisterende skolebygg. For å vike fra nullalternativet har vi tatt utgangspunkt at det skal beholdes 2 av 3 skoler i dette alternativet. Alternativet med lavest økonomisk konsekvens gir en reduksjon på -13 %, og innebærer å benytte skolene Steine og Straume til å huse alle elever på trinn 1.-7. For skoledrift vil kostnad per elev for alle andre alternativer enn å beholde Straume og Steine være tilnærmet likt dagens nivå, med unntak av hvis man velger å beholde Steine og Eidet, som gir en økning i kostnader til skoledrift på 28 % fra dagens nivå.
   

  Skyss og reisevei
   

  Av beregningene for skysskostnader ser vi følgende oppstilling per alternativ:
  - Steine / Straume: kr 840 940
  - Straume / Eidet: kr 1 358 120
  - Steine / Eidet: kr 1 281 749

  Drift og investeringer
   

  Etter våre beregninger vil fortsatt drift ved Straume og Steine skolene være det rimeligste alternativet, med en reduksjon i kostnader på 13%. Ved opprettholdelse av Eidet skole vil kostnadene for drift ligge på det samme nivået som nå, og for øvrig forbli likt som nullalternativet. Det er imidlertid oppgraderingsbehov ved alle skolene som vil kreve investering, og når disse hensyntas er det Straume og Steine skolene som vil være de beste alternativene hvis det kun tas kostnader i betraktning.

• Vurdering av Alternativ 4

  Alternativet: 1.-4. og 5.-7 skole i eksisterende skolebygg og 8.-10. skole slik den er nå

  Dette alternativet innebærer å omorganisere alle barneskolene i Bø fra slik vi kjenner strukturen i dag. Dette alternativet innebærer nedlegging av én enhet, og flytting av elever for å opprette en ren 1.-4. skole og en ren 1.-5. skole.
  Pedagogiske konsekvenser knyttet til dette alternativet er en økt spesialisering blant ansatte for barnetrinn og mellomtrinn på hver sin enhet. Det vil videre føre til mulighet for fulldelte trinn og spesialiserte romløsninger.
  Den største negative ulempen, slik Telemarksforsking ser det, er at dette alternativet introduserer en ekstra overgang mellom skoleslagene. Overganger kan være vanskelige og sårbare, og det kan oppleves unødvendig å øke en slik belastning. I tillegg kan det være utfordrende for foreldre å forholde seg til opptil tre grunnskoler dersom du har barn ved alle grunnskolene. Dette vil trolig føre til mer foreldrekjøring og at foreldre må holde seg oppdatert på tre ulike enheter med ulik ledelse, regler og rutiner.
   

  Barns beste vurdering
   

  Elevrådene peker på at dette alternativet er uheldig fordi den splitter opp søsken unødvendig på ulike skoler. Den vellykkede fadderordningen mellom mellomtrinnet og barnetrinnet står også i fare og blir pekt på som en stor ulempe å miste. Elevene peker også på at de ved denne modellen må skilles fra venner i klassen over eller under dersom man blir splittet i to skoler, det er noe som oppleves uheldig.
   

  Økonomiske konsekvenser
   

  Totale økonomiske konsekvenser utgjør en prosentvis endring fra nullalternativet per alternativ på: 1a: -31% ved totale kostnader for utbedring av barneskolene og -14% ved kapitalkostnader, ved å bruke Straume og Steine skolene.
  Økonomiske konsekvenser innen skoledrift, lønn administrasjon, skysskostnader er på relativt likt nivå med andre alternativer, men det er et større potensial for reduksjon i kostnader for lønn til undervisning ved dette alternativet.
   

  Skyss og reisevei
   

  Skysskostnader ved dette alternativet, gitt å benytte Steine og Straume til å huse hhv. 1.-4. og 5.-7. gir økning i skysskostnader på 34 % fra dagens struktur som billigste alternativ. Oppstilt ser det slik ut:
  1.-4. Steine / 5.-7. Straume: kr 2 373 034 per år 1.-4. Straume / 5.-7. Steine: kr 2 385 452 per år
  1.-4. Steine / 5.-7. Eidet: kr 2 557 601 per år 1.-4. Eidet / 5.-7. Steine: kr 2 641 686 per år
  1.-4. Straume / 5.-7. Eidet: kr 2 602 000 per år 1.-4. Eidet / 5.-7. Straume: kr 2 673 666 per år
  Drift og investeringer
   

  Drift og investeringer for dette alternativet er knyttet til vedlikehold, og eventuelle behov for oppgraderinger. Vi har beregnet arealbehov for alle de ulike alternativene til organisering av barnetrinnene i kommunen inkl. tilhørende kostnader (se vedlegg). I følge våre beregninger har vi kommet fram til at Steine og Straume skolene tas i bruk som 1.-4. og 5.-7. skoler. Det er minimale forskjeller i kostnadene for hvilken skole som huser hvilke trinn (1 154kr i forskjell i våre beregninger).

• Barns beste vurdering

  I henhold til FN’s barnekonvensjon skal alle saker som gjelder barn, vurdere barnets beste og vektes opp mot andre momenter i saken. Synspunkta til barnet skal tillegges «behørig vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.»

  Barnekonvensjonen art. 3 og art. 12, Grunnloven § 104 og opplæringsloven § 10-1 og § 10-2 gir alle barn en rett til å bli hørt i saker som vedrører dem og at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn.
   Barneombudet beskriver dette slik:
  «For at beslutningsgrunnlaget skal være godt nok bør det gjøres en barnerettighetsvurdering. Dette vil sikre at konsekvensene for barn er kartlagt og at barnets beste er vurdert.For å kunne følge barnekonvensjonen og norsk lov må det gjøres en vurdering av hva som er til barnets beste før det tas beslutninger som berører barn. Dette gjelder både i saker som berører enkeltbarn, i saker som berører en spesiell gruppe barn og i saker som berører barn generelt».
  I arbeidet med utredningen av skolestruktur i Bø har alle fire elevråd i kommunen vært involvert gjennom intervju og gitt oss verdifulle innspill og synspunkter. Vi vil videreanbefale at alle elevrådene får en god og konkret presentasjon av skolestruktursaken slik at de kan gi sin uttale gjennom høringsarbeidet høsten 2024. For at barn skal få medvirke på en god måte må det legges

• Konklusjoner og anbefalinger

  Av alle alternativene så er det noen som skiller seg ut som potensielt bedre enn andre.
  På bakgrunn av vurderinger knyttet til de sosiale konsekvensene, pedagogiske konsekvenser, innspill fra nøkkelpersoner i kommunen, foreldrerådet og elevrådene, framskrivninger og økonomiske beregninger, så ser vi at det er jevnt mellom flere av alternativene som kan være gode løsninger for Bø kommune. Basert på en helhetsvurdering av alle ovennevnte faktorer, har vi konkludert med ett alternativ som vi mener løser flere utfordringer Bø kommunes nåværende struktur står overfor, samtidig som det er bærekraftig og fremtidsrettet. Det anbefalte alternativet (benevnt 2b) er én 1.-7. skole i eksisterende skolebygg lokalisert til Straume og 8.-10. skole slik den er nå.
  Rangeringen vår er videre slik:
  2. Alternativ 1b – 1.-10. skole lokalisert i tilknytning til bygget til Bø ungdomsskole
  3. Alternativ 3 – Flere 1.-7. skoler i eksisterende bygg og 8.-10. skole slik den er nå
  Øvrige alternativer anses ikke hensiktsmessige, og rangeres derfor ikke.
   

  Som kommunisert fra foreldrerådet, er det enstemmighet om at det er viktig at det skjer endringer i skolestrukturen i Bø kommune. Det viktigste er ikke selve lokasjonen, men at det skjer noe. Dette støtter Telemarksforsking.
  Følgende tabell gir et sammendrag av de økonomiske beregningene i rapporten:
   

  

  
   Et grunnskoletilskudd over rammeoverføringene på rundt 560.000 kr per skole, vil med dagens inntektssystem falle bort ved skolenedleggelse.
   

  Anbefalinger
   

  Veien frem til en optimal og bærekraftig skolestruktur må ta høyde for:
  • Barnets beste målt i kvalitet i opplæringen.
  • Muligheter for brede fagmiljø med gode muligheter for å jobbe med kvalitetsutvikling, fagsamarbeid og samhandling med andre tjenester.
  • En struktur som er bærekraftig økonomisk og tar hensyn til demografiske endringer.
  • Ledere, tillitsvalgte og ansatte i skolene involveres i arbeidet.
  • Barn og ungdom involveres i prosessen.
  • Eventuelle vedtak om strukturendringer bør følges opp med prosesser som tar høyde for god planlegging, ivaretar ansatte og elever på en god måte, og tar høyde for at det tar tid å sammenslå skoler og bygge felles kulturer.

• Kommunedirektørens saksutredning - høringssaken

  Høring om fremtidig skolestruktur i Bø kommune
   

  Forslag til vedtak
  1. Formannskapet vedtar å sende på høring rapporten Utredning av skolestrukturen i Bø
  kommune.
  2. Høringsperioden vil vare fra den 6. februar 2025 til den 31.mars 2025.
  3. Det legges opp til sluttbehandling i kommunestyret i april måned
   

  Bakgrunn for saken
  Rapporten er utarbeidet av Telemarksforskning og ble levert den 24.10.24.
  For å få et godt faktagrunnlag og en nøytral vurdering har Bø kommune leid inn
  Telemarksforskning. I dette arbeidet har det vært gjennomført en medvirkningsprosess der
  representanter for alle elevråd, ansatte og foresatte har gitt innspill. I rapporten står det at
  dagens skolestruktur ikke er bærekraftig, verken kvalitativt eller økonomisk, spesielt når
  elevtallene minker i årene framover. Flere mulige løsninger presenteres i rapporten.
  Nedleggelsene som foreslås, vil naturlig nok medføre at elever må bytte skole.
   

  Vurdering
  Det er ikke noe i rapporten som er bestemt ennå. Først skal alle få mulighet til å sette seg
  godt inn i forslagene, og alle som ønsker det, skal få muligheten til å si sin mening.
  Politikerne trenger et godt grunnlag for å ta viktige valg for skolene i Bø kommune.
  Kommunedirektøren slutter seg i stor grad til Telemarkforskning sine vurderinger.
  Vedlagt ligger rapporten om skolestruktur fra Telemarksforskning. Alle som ønsker det kan
  sende inn innspill på høringen.
   

  Høringsfrist 31. mars
  Høringsuttalelser er offentlige.
  Takk på forhånd for alle innspill som gis i høringen.
  Straumsjøen den 22.01.2025.
   

  Kine Anette Johnsen
  Kommunedirektør

  Hans K. Pettersen
   skole og barnehagesjef
   

  Protokoll fra formannskapet

  Formannskapets behandling av sak 8/2025 i møte den 06.02.2025:
  Forslag fremsatt i møte
  Behandling
  Ref. innstillingen.
  Innstillingen ble enstemmig vedtatt.(5-0)
   

  Vedtak
  1.Formannskapet vedtar å sende på høring rapporten Utredning av skolestrukturen i Bø
  kommune.
  2.Høringsperioden vil vare fra den 6. februar 2025 til den 31.mars 2025.
  3.Det legges opp til sluttbehandling i kommunestyret i april måned