I dagligtalen i Bø sier man "på Auvåg" i ubestemt form, jfr. på Guvåg. Bruken av preposisjonen på sammen med ubestemt form av substantivet er et tegn på at vi her har å gjøre med en gammel gård.

Oluf Rygh skriver: ”Nogen af de ældste Skriftformer kunde antyde at Navnet i sin nuværende form er sterkt forkortet. Det findes ikke andetsteds. Hvis Udtaleformen Auvaag er den rette, hvilket er sandsynlig, kunde man gjette at det er Audavågr sammensat med mannsnavnet Audi.”

Med fare for å gå oss vill i vrimmelen av merkelige bokstavkombinasjoner på o, u, v, w skal vi prøve å vise variasjonsrikdommen i skriveformene: Vduog, Wouog (les det siste som ouvåg, auvåg) år 1567, Ødinguog og Udeuog og Eyneuog (les øynevåg) 1610, Wddeuog 1611, Ødinguog 1612, Effueuog (les øvvevåg, øuevåg) 1613, Audingwog og Øffdinguog 1613, Øffdingwog 1614, Uduog og Ødinnuog 1615, Uduog og Uddeuog 1616, Ouogh (les øvåg!) 1617, Uduog og Udoegh 1617, Vduog 1618, Wduog og Udeuog 1619, Uduogh, Udeuogh og Ounwogh 1620, Uduogh og Oudtuogh 1620, Uduogh og Oudeuogh 1621, Øfferuogh! 1623, Audevog, Audeuogh 1647, Uwogh med Klachsiord 1664, U-wog 1717, Uvog 1723, Ouvog 1792 (det siste etter Bø bygdebok).

Noe av dette er avskrift fra eldre forelegg, mens andre former er ført rett i pennen der og da, akkurat slik skriveren oppfattet det han hørte. Men hva ligger i navnet? Vi ser fort at det ikke kan være tale om ordet Ut-; dessuten skulle vel Inn- passe bedre i Auvåg sitt tilfelle? Så kan vi tenke på gammel Bø-uttale av odd(e), som aujdd, men det er usannsynlig at dd-lyden skulle brått forsvinne. Heller ikke ser vi spor etter et meir moderne oddvåg.

En mulighet kunne være samisk oute, åvde, "framende, forpart", brukt om fremste delen av et fjell, vanligvis mot vest eller nord, men vi ser snart at dette rimer dårlig med naturforholdene. Da heller et ord svarende til sørsamisk avdege (avtege, åvtege) "for-, fram-, på framsida": Ettersom norske substantiv på –ing som regel får endinga -eg eller -ig ved innlån til samisk (jf omtalen av Guvåg), virker norsk tilbakeslutning fra *avdege-vákké til Audingvåg logisk nok. Men dessverre er ikke andre slike samiske stedsnavnlaginger kjent.

Kjent fra stedsnavn er derimot lulesamisk eu’nge (les euenge, æuenge) “liten kolle”. Det gir en ganske treffende karakteristikk av terrenget på Auvåg! Dette ordet er vanskelig nok å skrive korrekt med de font-muligheter et tekstbehandlingsprogram gir, og vi kan så levende forestille oss problemene med å få ført korrekt i fjærpennen et så totalt ukjent ord! Før dansketida var det naturlig å oppfatte dette som *audinge (med stum d), og etter innføringa av dansk skriveskikk, der slike diftonger var ukjente, måtte det naturligvis bli ødinge eller også øfdinge, å oppfatte som øvdinge. – Det var lydlig sett noe av det samme som skjedde med Audnedal i Vest-Agder, som ble fordansket til Undal.

Men som mange av skrifeformene viser, diftongen au var seigliva, også den gang skriveskikken var rein dansk.

Arve Elvik