Oluf Rygh skriver i Norske Gaardsnavne: ” 1ste Led kan være ross n., Hest, eller ryssa f., Hoppe. *Rossahagi vilde betyde: Havnegang for Heste.”

Den noe forvirra skrivemåtene opp gjennom hundreåra skyldes nok at det ikke alltid var like lett å få det norske hage til å passe med dansk skriveskikk have. Først på 1600-tallet finner vi minninger om den norske g-en i uttalen i skriftformer som ender på -høug og -hauge. Hagi betyr et inngjerda område, beitemark for fe, jamfør kalvehage, sauehage osv.

Første delen av ordet kan best tolkes slik Rygh foreslår. Likevel er formene Rishoffuen (1610), Risshaffuen (1612), Risshauge (1623) og Rijsshøuge i 1628 et tankekors, det peker mot et sted der man henter ris. Og her finnes et sted Rishagen i fjorden.

En annen mulighet er å tolke Røsshagen som navn på et sted der det vokser røsslyng. denne planten er det rikelig av både i Røsshagen og på Heststranda. Historisk er førsteleddet røss- i røsslyng det gamle hross, hest. At røsslyngen på enkelte steder i Nord-Norge kalles hestlyng, er nok ei minning om dette. Lyngen var brukt som fôr til krøttera, først og fremst hest, geit og sau. Det er derfor ikke urimelig å tenke seg at opp gjennom hundreåra er navnet av brukerne blitt oppfatta i betydningen lyng, mer enn i betydningen hest.

Til tross for dette, er nok tolkninga hestehage den mest rimelige.

Arve Elvik