Oluf Rygh skriver i Norske Gaardsnavne: ”Vinjar, flt. af vin f. Efter denne Gaard kaldes Sognet fra 16. Aarh. af Vinje Fjerding.”

I Norsk Stadnamnleksikon viser Ola Stemshaug til artikkelen om rotordet vin, der det utbredte gårdsnavnet Vinje og sammensatte former av navnet blir grundig forklart:

”vin av gno. vin f (gen. eint. og nom. og akk. fleirt. vinjar, dat. eint. vinju). Vanleg sisteledd i sms. gardsnamn i Noreg (rundt 1000 namn), og finst dessutan i Sverige. På Orknøyane og Shetland er vin nytta i naturnamn.

Som appellativ (fellesnavn) var vin utdøydd alt i klassisk gamalnorsk (ca. 1200), men tydinga må ha vore ”naturleg eng, beite”, jfr. gotisk winja ”hamnegang, beitemark”. (…) Samansetningar som det poetiske viney (les: Vinøy, altså Engøya, Beiteøya) for Sjælland, og vinjarspann og vinjartoddi om jordavgifter fortel oss at v. må ha vore levande vikingtida ut. Det etymologiske opphavet til v. er sterkt omdiskutert og mykje usikkert, det har vorte sett både til gno. vinr m 'venn' og vanr adj 'van'.

V. finst ofte usms. i Noreg og har da former som Vinje, Vinjar, Vin'nan (fleirt.), Ven og Ven'na (b. eint.). Vinju i Ringsaker er dat. eint. (dat. fleirt. kan Vinjo vera somme stader på Vestlandet). (…)”

Om alderen på sammensatte vin-navn sier Stemshaug at disse navna trolig går ”tilbake til tida før vikingtida. Samanlikna med heim-gardane er det såleis om lag dobbelt så mange vin-gardar som har vorte kyrkjestader, og landskylda for vin-gardane er jamt høgare enn for dei andre namneklassene. Dette gjer det rimeleg å tru at vin-narnna i Noreg har vore særleg produktive det første halve tusenåret av vår tidsrekning.”

I Bøfjerding -82 skriver Finn Myrvang:

”Vinje blir uttalt Venje, og med unntak for Aslak Bolts jordebok blir namnet jamt skrive med e (også hos Melchior Rasmus) heilt fram til 1700-talet. Men skrivemåten med i er likevel den opphavlge og rettaste, liksom andre stader i landet der namnet finst. Same gardsnamnet finst m.a. på Gimsøya, og på Tindsøya i Øksnes. Merk særskilt Vinja på Dyrøya i Troms.

Norrøn form er Vinjar, fleirtal av vin f. beite, naturleg eng (ved vatn). Ordet er så gammalt at det er ukjent som gardsnamn på Island, merk likevel Vinland, no attfunne på New Foundland.

Hos oss er det vel først og fremst den såkalla ”Nordahl-stranda” som opphavleg har gjort at garden fekk namnet Vinjar > Vinje. Det nokså tettbygde området Vinje - Steine heiter til kverdags (på) Bygda, men øyværingane sa oftast (innpå) Landsbygda.”

Alt i alt viser dette at vi her har å gjøre med en svært gammel gård, en gård som har hatt en sentral funksjon i lokalsammfunnet gjennom mange hundreår, økonomisk og som administrasjonssentrum. Vinje var futeegård fra 1661 til 1778.

Både futegården Vinje og prestegården Bø var sentrale gårder, og fjerdingen har skiftevis blit kalt Vinje fjerding og Bøfjerdingen. Det siste blei så grunnlage for navnet på kommunen. Begge gårdsnavna er så utbredt, at vår kommune faktisk ville ha hatt en navnebror i Telemark – uansett hvilket av disse to navna som var blitt valgt som kommunenavn!

Arve Elvik