Oluf Rygh skriver i Norske Gaardsnavne:

”Er vel sammensatt med Mandsnavnet Snara, der forekommer ret ofte i Norge I middelalderen, og i Formen Snare findes paa Jæderen i 1519 og endnu er i Brug i nogle Bygder paa Vestlandet. Mindre rimeligt er det vel ved dette Navn at forklare 1ste Led af Snar (Snaar) n, Krat.”

Valget står her mellom å tolke første ledd i gårdsnavnet som avledning av et mannsnavn eller et naturfenomen. Rygh holder på det første, mens Finn Myrvang i Bøfj. -81 hevder det motsatte: ”Snarset (lang a) kjem nok av snar, ris-snar (høyrt i Bø) ”skogkratt”. Finst også i forma snår, i norske og svenske dialektar.” Han nevner også Snarset (med Snarsetskjerran) som navn på et utmarksområde midt på Andøya. Denne tolkninga høver godt med naturtihøva på gården, og vi må rekne dette som ei rimelig forklaring på navnet.

Arve Elvik