Navnet er skrevet Kuszeuigenn i 1567, Kusvigen i 1610, Kusseuigenn i 1611, Kusseuigenn i 1612, Gussevig i 1618, Kussewigh i 1620, Kosseuigh i 1639, Kusevig med Løngøen i 1647, Kusuigen og Gusuigen i 1648. Kusseviig og Kicheviig i 1661. Ei ”dobbelform” av gårdsnavnet møter vi i 1694 og 95: Kuussewig eller Goewig. Deretter finner vi framleis Kuusseuigen i 1730 (øde), Kusevog i 1740 og Kuusevig i 1746. Så skjer det endelige navneskiftet midt på hundreåret: I 1750 skrives navnet Govigen, og Goevigen i 1762.

I nyere tid er skriftformene Jenn og Gjenden brukt om dette gårdsnavnet. Opp gjennom hundreåra har det vært stor variasjon i skrivemåten: Hienn, Heinne i 1567, Jennen, Jenn i 1610, Hennen og Indre i 1612, Jenne i 1614 og 1647, Jenden i 1610 og 1639, Jendenn i 1628 og 1646, Jenndenn i 1630, Einden i 1661, Enden i matriklene fra 1723 og 1838.

I Aslak Bolts jordebok fra omkring 1440 finner et gårdsnavn i Vesterålen skrevet af Seluagom i Skosøy, men dette gjelder neppe Selvågen i Bø (se nedenfor). Fra seinere år finner vi skriftformene Selleuog i 1567 og 1610, Seluog i 1611, Selvog i 1614 og Selvogen i 1723.

Navnet har vært skrevet Boenn i 1626, Boen i 1647 og 1650, Bøen 1688 og 1723, Bønne i 1742, ellers vanligvis Bøen på den tida. Oluf Rygh skriver i Norske Gaardsnavne: ”Her vel af Bø m., ingjerdet Engmark. Ligger nær ved Grimstad og har vel opprindelig hørt derunder.” Dialektuttalen er bø’nna.