Utsikt over Guvåg mot Hadseløya, ca. 1970-72.  Originalbildet er lånt av Lillian Olsen

Gnr. 1 - Guvåg

Gamle skriveformer er Gudenin-, Guding-, Gudinnge-uog i 1567, og Guding-uog i 1610 og 1614. I jordebøkene dominerer -ing- til ut på 1620-tallet: Gudingwog 1615-16, Guddingwog 1616-17 og Gudinghevogh 1620-21, men former som Guodwog 1613-14, Gudwog i 1616-17 og Gughuogh i 1617-18 ligger dagens uttale nærmere.

Potetopptaking på Røsnes ca. 1988. Originalbildet er lånt av Joel Johnsen.

Gnr. 2 - Røsnes

Navnet viser at dette er en gammel gård. Det har vært skrevet Rosznes i 1567, Rysznes og Rosznes i 1614, Rosnæs med Øen i 1723. Samisk form er Rus-nasje, noe som sikkert er ei samisk uttaleform av det norske navnet.

Kvernfjorden, Haugsnes ca.1992. Originalbildet er lånt av Lillian Olsen

Gnr. 3 - Haugsnes

Navnet på gården skrives Huxnes i 1567, Huigsnes i 1610, Hugsnes i 1614, Haugsnæs i 1713 og Hauxnes 1761.

Midtsommernatt over Skorpa ca. 1996. Originalbildet er lånt av Arne Iversen

Gnr. 4 - Skorpen (Skorpa)

Navnet er skrevet Schorpen i 1567, 1610, 1614 og 1723.

Fra Jørlandssjøen med del av Verhalsen til venstre, Jørlandsdalen i bakgrunnen. Sett fra Elvebakken, ca. 1965. Originalbildet er lånt av Johan Johansen

Gnr. 5 - Jørland

Navnet er skrevet Jørlannd i 1567, Jørland i 1610 og 1614, Jøerland i 1661 og i 1723 Jørland som i dag. I Norske Gaardsnavne sier Oluf Rygh: "Gården ligger noget indenfor Bunden av en Fjord, som paa Karterne kaldes Jørgenfjord. Der maa udentvivl være en Forbindelse mellom de to Navne. Man kunde formode, at begge er sammensatt med Mandsnavnet Jorundr; af Jorundzfyrde nævnes AB. 93, men efter Forbindelsen maa derved vel sigtes til en Fjord i Salten og ikke til denne. 1ste Led vilde da være forkortet ligesom i Jørstad. Man tør vel neppe antage, at den Aa, ved hvilken Gaarden ligger, skulde have havt Navnet Jora, og at Jørgen- kunde være en Forvanskning af et Fjordnavn *Jorangr."

Fra Jørlandssjøen med del av Verhalsen til venstre, Jørlandsdalen i bakgrunnen. Sett fra Elvebakken, ca. 1965. Originalbildet er lånt av Johan Johansen

Gnr. 6 - Verhals

Navnet Verhalsan blir vanligvis forklart som "et sted der været tar hardt". Ordet hals brukes ofte om ei stripe land som er avgrensa på begge sidene, for eksempel av vatn eller fjell. Ofte er det en rabb eller ei låg høgd som krysses av en gangsti. Og siden gården Verhalsan er nokså langstrakt, kan denne forklaringen godt være riktig.

Torvkjøring med hest på Langmoa, ca. 1955. Originalbildet er lånt av Vidar Klaussen.

Gnr. 7 - Langmoa

Navnet Langmoa er lett å tolke, det er opplagt at det er en naturbeskrivelse, sammensatt av kjerneordet ei mo og tilleggsordet lang, som beskriver landsskapsformasjonen.

Den sentrale delen av Uvåg/Auvåg, sett fra Kråkberget, Ringstad, 2004. Røsnes/Guvåg i bakgrunnen. Foto: Oddmar Jensen

Gnr. 8 - Auvåg

Grenda Auvåg ligger ved en eller rettere sagt to våger, godt skjerma av ei tversgående, lang halvøy fram mot Vesterålsfjorden, med Finnøya som et ekstra vern utenfor. Midt på halvøya ligger den markerte Bratthaugen.

Elvebakken, Klaksjord ca. 1960 Originalbildet er lånt av Johan Johansen

Gnr. 8 - Klaksjord

Gården er i matrikkelen oppført under Auvåg, begge gårdpartene har samme gårdsnummer. Navnet på matrikkelgården er skrevet Wvog med Klagsjord i 1661 og Klachsiord i 1723. I manntallet fra 1762 er gården oppført som Uvaag med Klachsjord.

Postkort/flyfoto over Ringstad ca. 1952-54. Bildet er lånt av Aslaug Engenes.

Gnr. 9 - Ringstad

Navnet er blitt skrevet Ringsteid, Rangstad i 1567, Ringsta i 1611, seinere Ringstad. Uttalen er rengsta, med tostavings tonelag. Vi kjenner liknende navn fra andre steder innen det norrøne språkområdet: Ringsta(d) på Shetland og Ringsted på Sjælland. Oluf Rygh skriver i Norske Gaardnavne: "Ringstadir, sammensetning med Mannsnavnet Ringr. Et paa mange Steder forekommende Gaardsnavn."