Gnr. 5 - Jørland

Fra Jørlandssjøen med del av Verhalsen til venstre, Jørlandsdalen i bakgrunnen. Sett fra Elvebakken, ca. 1965. Originalbildet er lånt av Johan Johansen

Navnet er skrevet Jørlannd i 1567, Jørland i 1610 og 1614, Jøerland i 1661 og i 1723 Jørland som i dag. I Norske Gaardsnavne sier Oluf Rygh: "Gården ligger noget indenfor Bunden av en Fjord, som paa Karterne kaldes Jørgenfjord. Der maa udentvivl være en Forbindelse mellom de to Navne. Man kunde formode, at begge er sammensatt med Mandsnavnet Jorundr; af Jorundzfyrde nævnes AB. 93, men efter Forbindelsen maa derved vel sigtes til en Fjord i Salten og ikke til denne. 1ste Led vilde da være forkortet ligesom i Jørstad. Man tør vel neppe antage, at den Aa, ved hvilken Gaarden ligger, skulde have havt Navnet Jora, og at Jørgen- kunde være en Forvanskning af et Fjordnavn *Jorangr."

Rolv Straume sier i BBI at "det mest rimelege er vel at garden – og dermed også fjorden – har namn etter ein mann Jørn eller Jorund, som lenge før 1567 budde på Jørland".

Finn Myrvang skriv et langt avsnitt om navnet på gårdene i Jørnfjorden i Bøfjerding -81. Han sammenlikner skrivemåten med navnet Hjørundfjorden på Møre, og påviser at navnet sannsynligvis er eldre enn mannsnavnet Jørgen, som kom til Norge fra Tyskland på 1300-tallet. Altså at det gammelnorske mannsnavnet Hjorund er opphavet.

Dette er tolkninger ut fra norøn språkgrunnlag, men Myrvang kommer også inne på at navnet kan ha et samisk opphav, og visert til at vi er her inne i et samisk kjerneområde i Bø, og han nevner flere samiske ord som språklig og faktisk kan være opphav til navnet.

I Bøfj. -92 kommer Myrvang fram til følgende standpunkt om tolkning av navna Jørland, Jørlandsneset og Jørlandsmyran (ved Ringstad). Han viser til at ”J. Qvigstad noterer gardsnamnet som Jur-ladde og fjordnamnet som Juren-fierda etter eidsfjordsamisk (no ein utdøydd dialekt). Lulesamisk jaure ”sjø, vatn” blir til -jur i somme tilfelle, eller endå mei redusert: til -ure.

Jørland, samisk Jur-ladde, kan altså tyde ”innsjølandet, vasslandet” og det gir framifrå meining for både Jørnfjord-botnen og området innom Ringstad. Også Juren-fierde blir då lett å forklare, som eit regelrett, gammal genitiv eintal -”. Denne tolkinga har Johan Borgos nytta i ”Gård og slekt i Øksnes”, og konkluderer med at forklaringa ”gir ei svært treffende beskriving av gården.”

Her har vi tatt med en oversikt over ulike synsmåter på tolkinga av dette gårdsnavnet som er lagt fram av forskere gjennom en hundreårsbolk. De ulike retningene disse forklaringene går i, viser ikke bare at enkelte navn kan være vanskelig å tolke. Like mye viser det at ved å legge samisk språktradisjon til grunn for tolkinga av "norske" gårdsnavn, kan man få et nytt syn ikke bare på opprinnelsen til navnet, men også på gårdshistorien og på bosettingshistorien i Jørnfjorden. Dette kan hjelpe oss med å tegne et mer "korrekt" bilde av samspillet mellom samiske og norske innslag i den historisek utviklinga i området.

Arve Elvik

Tips en venn Skriv ut