Oluf Rygh skriver i Norske Gaardsnavne: ”Straumar, flt. af straumr m. Strøm. Navnet har her sin Grund i at Gaarden ligger ved en Strøm mellom Langvandet og Førepolden.”
I mellomalderen hørte ikke bare Øvre Straume, men også Øyjorda og kanskje Straumsjøen, til Straumar.
Finn Myrvang skriver i Bøfj. -83: ”Straume, ofte sagt «(på) strøum», er omtalt som Straumar kring 1381. Namnet viser nok i første rekke til Straumelva mellom Langvatnet og Skjørisen - jamfør Tofta, Gammelgården og liknande - merk dertil vassfar som Varpa (mellom Skjørisen og Førpollen), og Teinvalan.”
Arve Elvik
Gnr. 37 - Straume
Navnet har vært skrevet: Straumar i et brev fra middelalderen (D. N. II 366, 1381), Stromee, Sthromme i 1567, Strøm i 1610, 1611, 1613, 1614 og 1615, noe som viser at uttalen med apokope (halvhogging) er gammel. Så har vi formene Strømen i 1614 og 1647, og Strømme 1723 (gården lå da øde).