Oluf Rygh skriver i Norske Gaardsnavne: ”De ældre Skriftformer maa bero paa en Misforstaaelse naar de gaar ud fra at første Led er lundr, lund. jfr. Øksnes gnr. 16, hvor der er den samme Misforstaaelse i de yngre, men ikke i de ældre Skriftformer.” (Øksnes gnr. 16: Lynghouff i 1610, Lynghoff i 1614, Lund Hough i 1661, Lundhoug 1723).”
Finn Myrvang skriver i Bødfj. -83: ”Lynghaugen, uttalt ”løng-”, er gardsnamn også på Tindsøya. Begge stader er det tendensar til ein skrivemåte ”Lund-” med kvart, men det er urimeleg både språkleg og sakleg. Ei anna sak er at både Løynskogen i Øksnes og Løynporten ved Stave på Andøya no blir uttalt ”løng-”. Men når det gjeld ein haug, er det mindre sannsynleg at han har vore omtalt som ”løynd”.”
Arve Elvik
Gnr. 32 - Lynghaugen
Navnet har vært skrevet: Lundehouff, Lundhouff i 1610, Lundehøff i 1613, Lundehouff i 1615, Londehoug i 1616, Lunghoūg i 1619, Liunghoūf i 1620, Longhoūeg i 1624 og Lundhoug i 1723. I matrikkeforarbeidene fra 1820 er den bestemte forma Lynghougen brukt, i 1891-matrikkelen skrives navnet Lynghaugen.