Oluf Rygh sier i Norske Gaardsnavne: ”Ligger paa en Halvø strax nordenfor Føre ved den omtalte Fjordarm. Navnet kan dog ikke staa i forbindelse med de to foregaaende, men kommer vel af Fura f., Furutræ.” Han har vel da merka seg ikke bare skriveformene på fur-, men også Fyrøen i 1620, jfr dansk fyr (=furu). Men skriveformene på før- kan vi denne sammenhengen se bort fra, for treslaget har nok alltid hett ”fårra” i Bø.
I Bøfjerding -83 skriver Finn Myrvang: ”Forøya er iblant faktisk skrive med u (Fur-) på 1600-talet, men namnet har knapt med fora lik ”furu” å gjere, slik NG meiner. I alle fall veit ingen å fortelje om funn som kan tolkast i den lei, frå dei myrane som er der. Øya har derimot ein klar (fram)forliggande posisjon i høve til gardar som Straume, Øyjorda, Børge, Fagerhaugen, Lynghaugen og Hole. Innanfor øya er det ferskvatn (Saltvatnet!) og utanfor brakkvatn (Skjørisen, Varpa). Språkleg blir då namnet det same som Forøya nordom Bleik på Andøya. Men især tydelig frå sida, og frå Søberg.”
Myrvang oplyser at også navnet Forøya i Vega kan forstås på denne måten, mens Forøya i Lødingen, Hamarøy og Meløy alle synes å ha med furu å gjøre.
Arve Elvik
Gnr. 30 - Forøya
Navnet er skrevet ij Furøenn og paa Furø i 1567, Forøen i 1610, Førøe i 1611, Førøen i 1614-15, Førøenn i 1614-15, Fyrøen i 1620, Førøyenn i 1626, Furøen i 1616 og 1723, Føerøen i 1647 og Føurøen i 1650. Utover på 1700-tallet veksler det mellom Førøen, Forøen og Forøyen og Furøen. I 1800 er skriftforma Faarøen og i 1838 Forøen. I gamle skattelister og jordebøker kan det være vanskelig å se forskjell på gårdsnavnet Forøya og navnet på nabogården Føre. Men navnet Forøya opptrer alltid i bestemt form (slutter på -en) i kildene, mens variantene av Føre-navnet alltid finnes i ubestemt form. I dagligtalen heter det alltid på Forøya og i Føre, noe som setter navneformene fra 1567 i et noe tvilsomt lys.
Forøya anno 2006
Kart