I tillegg finn vi Demen og Domen for Demma, Guldvigsteige og Gullaksteide for Gullaksteigen. I Herredsbeskrivelsen fra 1863 omtales gården som to matrikkelgårder (gnr. 18 og 19), og navnet skrives Gimestad og Demen og Gimestad og Gudlaksteig. I utskiftningsdokumentet fra 1877 omtales gården Gimstad fortsatt under to gnr., med navn Gimstad og Demen & Gudlaugsteig.

Oluf Rygh skriver i Norske Gaardsnavne: ”Et enestaaende Navn, om hvilket man ikke kan sige noget sikkert, naar man ikke kjender det i en middelaldersk Form; 1ste Led kan mulig være adskillig forkortet.”

Dette er et av de få tilfella der Rygh gir opp å tolke et gårdsnavn. Vegen å gå er nok å se navnet i sammenheng med topografien. Det iøynefallende djupmyrområdet som særmerker store deler av gården, kan gjerne være kimen til rett tolking. Dersom siste ledd i navnet skal tolkes som stad, er det rimelig å tenke på et naturfenomen som første ledd. Anna Haug skriver i Håløygminne (hefte 3-4/1931), at ”desse namna (Gim-) heng saman med eim, røyk, eller geim, gim: damp. Ho meinte at det kunne komme av ”den gråblå disen som legg seg over eit landskap i visse høve”.Verbet gima betyr dampe eller lukte, og Gim (m) betyr ”Damp, Uddunstning” (Aasen). Det er ikke urimelig å rekne med at skoddeeimen over de fuktige myrene kan ha gitt stedet navn – gjerne før gården blei tatt opp. Søker vi opphavet til navnet i norsk språkbakgrunn, kan dette være ei mulig tolkning.

Finn Myrvang skriver i Bøfj. -83: ”Gimstad blir uttalt ”jemmsta” med tonelag 2. Namnet er nokså eineståande. Namn på -stad har ein helst villa sette saman med personnamn, men den teorien er no mykje tillempa. I dette tilfellet er det nærliggande å tenke seg samanheng med dei digre høldjupe myrane kring Gimstad, eller ”sumpmark med høljer” som Karl Fjærvoll seier det ein stad. Det var rett og slett hengemyr. Til samanlikning kan nemnast at 2/5 av Gimsøya i Lofoten er samanhengande myr.”

I en artikkel om samiske stadnamn i Bø (Bøfj. -88) tar Myrvang opp denne tråden på nytt: ”Gimstadgarden ligg vendt mot Stampmyra, som har fått namn av Storstampen (Eliashøla) + Litjstampen i Kleppelva. ”Stamp” om djupe myrhol er trulig norsk namnebruk, jfr. Stampmyra på Søberg. Men ordet finst i samisk og, jamfør t.d. Stampajavri i Kvænangen. – Gim- (Gjem-) kan og vere samisk, nemlig giebmi ”kjel”, fornorska svært tidlig.”

I en artikkel i Håløygminne (år 2000, hefte 3) kommer Myrvang i en videre sammenheng tilbake til dette gåtefulle navnet, i artikkelen ”Stakk i stadnamn”:

”Gebmestak og/eller Gebmeçokka heiter Kjeltinden i Sørreisa på samisk (Qvigstad 1935: 94): På noko yngre kart står Giebmestat og Gievdneçåkka (litt lenger sør): Til førstnemnde sluttar seg Giebmestatvaggi og Giebmestat-jåkka. Fjellstrekninga Gebmestak/Giebmestat – Gievdneçohkka er etter kartet full av groper med store og små tjørner, så vi kan tvangsfritt oppfatte Gebmestak/ Giebmestat som "område med kjelar".

Gimsøya i Lofoten er og full av myrar og myrhol, jamfør "or Gimisto" hos Aslak Bolt, ei skriveform som etter mi meining må vere det nyss omtalte *Giemesta(hke), brukt som øynamn og bøygd som om det skulle vere eit lint gammalnorsk hokjønnsord!

Gimstad er gardsnamn i Bø. Særmerkt for den garden, framfor alle andre i bygda, er store myrar som frå gammelt av var lite farande for folk og fe, aller minst langs elva, som med ujamne mellomrom dukkar opp av myra i form av djuphøl som Stor-stampen, Litlestampen oa. Eit opphavleg *Giebmestahke, *Giemesta(h) som namn på dette landskapet med kjelar eller stampar må ha vore svært dekkande.”

Vi skal her la denne tolkninga bli stående som den siste – og mest sannsynlige – i ei lang rekke tolkningsforsøk.

Arve Elvik