Ivar Aasen har i Norsk Ordbok denne forklaringa på ordet mo: "Flade, Slette; især en tør og sandig Flade langs et Vanddrag; ogsaa en flad Skovmark." Substantivet mo er vanligvis hankjønn i norsk, men i enkelte dialekter, både i Nordland og ellers i landet, er ordet hokjønn. Alle stadnamn i Bø som ender på mo har hokjønnsform, det heter her alltid moa i bestemt form entall, som vanlig er ellers i nordfylket.

Lettolka navn er ofte en indikasjon på at vi har å gjøre med en relativt ung gård. Først i siste halvdel av 1700-tallet blei Langmoa tatt opp som egen matrikkelgård, utskilt fra Vea. Men Langmoa var brukt som navn på stedet lenge før det var gårdsdrift i området. I skylddelingsdokumentet fra 1774 stårdet at rydningsplassen ”fremdeles bliver kaldet Langmoen.

Arve Elvik

Langmoa[1].jpg