Hopp til toppmenyen på siden Hopp til hovedinnholdet på siden

Bli kjent med gårdene i Bø

Gnr. 10 - Pollen

Navnet er skrevet Polden i 1647, 1713 og 1723, men flere ganger Pollen så tidlig som i 1620. Gården ligger inne i vågen innenfor Ringstad og Straumsnes. Alt i alt et navn som ikke gir oss et opplagt svar. Dette er i seg sjøl et tegn på at det her dreier seg om en gammel gård.

Del av Pollen med Pollåsen i bakgrunnen ca. 1956. Originalbildet er lånt av Halvdan Karlsen

Gnr. 11 - Ramberg

Navnet er skrevet Raffneberg i 1567, Raffnberig, Ramber(r)ig og Randberig i 1610, Ramberg i 1610 og 1723, Ramberrig i 1611, Raunberg og Rauneberg i 1696.

Fra Nordgård, Ramberg ca. 1947 Originalbildet er lånt av Jørgen Martinsen

Gnr. 12 - Snarset

Navnet er blitt skrevet Snorsetter i 1567, Snarsetter og Snorsetter i 1610, Snarsetter og Snarsedtr i 1613, Snarsecher (!) 1614, Snorten (1) 1615, Snarset 1616 og 1618, Snarsett og Suarsetter (!) 1617 og Snarsætt i 1723.

Snarsetvågen ca. 1962 Originalbildet er lånt av Bernt Pedersen

Gnr. 13 - Lokkøy

Navnet har vært skrevet Lækøy i Aslak Bolts jordebok fra ca 1440, Leckøenn i 1567, Lechøen og Løchøen i 1610, Leckønn i 1613, Leckøenn og dativforma i Leckonne i 1614 Løgøen og Løegøen i 1616, Løckønn, Lyckønn og Lyckøenn i 1620, Løckøen i 1621, Løckøffen i 1641, Løchøen(n) i 1647og Lochøen i 1723.

Lokkøya litt til høyre for midten av bildet ca. 1997 Originalbildet er lånt av Jørgen Martinsen

Gnr. 14 - Bø

Navnet er skrive Biaar kirkia (dvs. Bjár) i et diplom fra 1381, Bøø i Aslak Bolts jordebok i 1440, Bø og Bøø i 1567 og Bøe i 1723. Oluf Rygh sier i Norske Gaardnavne: ”Bær m., Gen Bjár, se Borge gnr. 40. Efter denne Gaard, der nu ligesom før er Kirkested, har Herredet og Sognet sit Navn.”

Bø prestegård midt i bildet ca. 1975 Bilde utlånt av Harald Larsen

Gnr. 15 - Mårsund

Navnet er skrevet Murasund i 1440, Morsund i 1530, 1567 og i 1610, Mossundt i 1611, Morsūnd, Masundt og Morsundt i 1613, Morsund og Mordsund i 1613-15, og Maarsund i 1723.

Mårsund med Hadseløya i bakgrunnen ca. 1952 Originalbildet er lånt av Tordis Jakobsen.

Gnr. 16 - Steinsvika

Steinsvika er nabogård til Steine, og første leddet i navnet har nok samme opphav. Navnet er skrevet Sthenne i 1567, Stenne i 1610, Steene i 1614, Stehne i 1610 og 1723. Oluf Rygh skriver i Norske Gaardsnavne: ” Gammenorsk Steinn. Den nuværende form er dativ. Navnet maa ha Hensyn til et meget spisst Fjeld nær Gaarden.” Det er ingen tvil om at både Steine og Steinsvika har navnet etter det fjellet som i dag blir kalla Steinsvikklubben.

Parti fra Steinsvika ca. 1950-52. Originalbildet er lånt av Jørgine Steinsvik

Gnr. 17 - Steine

Navnet er skrevet Sthenne i 1567, Stenne i 1610, Steene i 1614, Stehne i 1610 og 1723. Oluf Rygh skriver i Norske Gaardsnavne: ” Gammenorsk Steinn. Den nuværende form er dativ. Navnet maa ha Hensyn til et meget spisst Fjeld nær Gaarden.” Det er ingen tvil om at både Steine og Steinsvika har navnet etter det fjellet som i dag blir kalla Steinsvikklubben.

A/S Sjøbruk ca. 1951 Originalbildet er lånt av Gunnar Steinsvik

Gnr. 18 - Skagen

Skagen var lenge en del av gården Vinje, derfor har vi ikke så veldig gamle skriftformer av gårdsnavnet. Likevel finner vi et par oppskrifter fra tiendelistene i 1660-åra: Schaūffuen og Wennie Schagen i 1664, og Winnij Skagen i 1667. Dette viser at gårdsnavnet Skagen var navn på denne gårdparten under Vinje lenge før Skagen blei skilt ut som egen matrikkelgård.

Fra Futen, Skagen ca. 1946 Originalbildet er lånt av Anna Andreassen

Gnr. 19 - Vinje

Navnet er skrevet Norduiniom i Aslak Bolts jordebok i 1440. I 1567 finner vi formene Venie, Venienn, Nordwenie, Sørwennie og Søer uinnie, i 1610 Veinnie, Norduennie og Søervennj. Norūehenj i 1613, Venie, Nord uenie og Søruenie finner vi i 1614. I 1723 var kalles gården Sørvennie med Nordvennie. Vi ser at skrivemåten med -e- for -i- inne i ordet (av gammelnorsk kort i) slår igjennom tidlig på 1600-tallet.

Vinjesjøen kai