Dette er et fast trimopplegg som går heile året. Nytt «trimår» starter 01.10. hvert år, og det er premiering i tre klasser etter alder (0 - 15, 16 - 59 og over 60 år), og en må ha minst 20 turer på Rundtua for å få premie. Disse har «vinnerne» hittil sjøl måttet kjøpe, men det er forslag om å gi disse ut. En kan også få disse i tre størrelser - for 20 - 49 turer, 50 - 99 turer og over 100 turer. Turer opp på (Børge-)Heia gir «tilleggspoeng».
Rutene en her kan benytte er:
B - 8 - 10 eller E - 7 - 10 - 8 eller I - 8 - 10
B - 8 - 10 starter fra kunstgressbanen og følger merka vei (rød) til utmarka, og videre langs «Straumediltløypa» opp på Rundtua - og derfra videre opp på (Børge-)Heia.
E -7 - 10 - 8 følger også «Straumediltløypa», men motsatt vei - fra Mjåsundet/Veggemo. Denne blir noe lengre, og har ei litt tung oppstigning før en kommer over tregrensa. Begge rutene kan ende der den andre starter.
I - 8 - 10 har start fra «Skihytta» i Øyjordlia - ved skitrekket, og kan følge dette oppover til Rundtua (gul merking) - eller en kan ta til venstre ved «Skihytta» og følge lysløypa ca 100 m opp ei lita kneik, og så svinge til høgre langs stien (også gul merking). Det siste alternativet er det letteste, og følger fin (sau-)sti.

Løype A - 1 - 2 - 3
Løypa starter ved Straumsjøen - parkeringsplass i Skaret eller ved allmenningskaia. En følger veien utover - forbi Handkleppan og til en kommer til bebyggelsen i Vikan. Her følger en merkinga ned til fjæra (gul farge), og følger denne forbi husene - til en kommer til løkta. Ved 1 kan en ta av fra veien (rød merking) og følge den gamle veien ovenfor husene. En kommer inn på gul merking ved overrettsløkta (øverste/første lykta en treffer på). Her vil en se hvordan veien er murt opp, og hvordan steinen som blei til overs etter oppdyrkinga, er brukt til steingjerder. Ei litt tyngre rute enn bare langs veien.
Fra lykta (2) kan en gå videre utover (rød merking til gelenderet ved Spranget) til lykta på Flaskfôret. Fra Spranget følger en gelenderet opp, og følger stien videre. Ved fjære sjø kan en gå fjæra utover. En vil da se de største av jettegrytene. De fleste av jettegrytene før en kommer til løkta, har havet fylt med tang og tare, og disse er lite synlige nå.
Fra Flaskfôret kan en så vandre videre forbi Digerneset og til Kjerringstranda og Åsand. Her er det ikke merka løype, men en følger stien. Til Kjerringstranda går det en stil langs fjæra og en litt lenger opp i terrenget. Fra Åsand kan en også vandre videre til Spjelkvågen og komme ned forbi vatnrenseanlegget for Trolldalen nord.
Vesterålen Turlag har denne turen på programmet minst en gang i året.
Åsand har ei flott kvit sandstrand - yppelig for unger å boltre seg der, men badetemperaturen blir ikke særlig høg - sjøl midt på sommeren. Herfra kan en også ta en svømmetur over til Husøya - hvor det var bebyggelse før. Nå er det vel også slutt med å ha værene - eller geitene - der. Fra Åsand måtte ungene gå - eller ro - til skolen på Eidet - via Spjelkvågen.
Fleire somre etter at stedet var fraflytta, blei graset slått og tørka der - før det blei rodd rundt til Straumsjøen (Handkleppan) - og brukt til fôr. Hovedhuset blei flytta til Handkleppan - «Åsandstua». Noe av tømmeret i det stammer fra den gamle kirka på Malnes (Hovden).

Løype H - 9 (delvis merka - med rød)
Her starter en fra Kromsvågen - parkering like forbi grustaket eller i «den gamle» svingen, og en følger lettest aksla opp. Her vil en passere festet for løypestrengen som skårvågingene brukte til å frakte ned torvet på. I «gamle» dager torva skårvågingene her opp på fjellet, og en kan ennå se hvor de gamle torvdammene var -
sjøl om de nå for det meste er gjengrodde. Her blei torvet også tørka - før det blei pakka i strysekker, og sendt nedover. Det hendte jo at sekkene hoppa av løypestrengen underveis, og medførte en del ekstra arbeid. Når de da kom ned - og fikk en brå stopp, var det ikke mange heile torver igjen i sekken.
Når en så kommer opp, kan en ta turen bortover mot kanten - mot Straumfjorden (Vikanfjorden) og finne den store åpninga i fjellet der - «Dørholla» - rett ovenfor Senningan.
For de spreke - og godt fjellvandte - kan en følge stien ned til Senningan. Turen inn til Straumsjøen kan også bli noe strabasiøs - da det ikke er noen god sti å følge.

Løype F - 7 (eventuelt E - 7 - F eller B - 8 - 7 - F/E).
Starter ved avkjørselen til Hesthagan og følger Hundsdalselva den første delen - før en svinger mot venstre og følger aksla oppover (rød merking). Et stykke under tinden blir merkinga gul, og er det heilt fram til 7 - møtet med «Straumediltløypa».
Fra toppen er det fin utsikt - i alle retninger. Mot Høgmyran er det ei stor ur, og det anbefales ikke å vandre i den. I området har det - i hvert fall i tidligere tider - vært godt med bær enkelte år.
Det var også en gang i tida planer om fotballbane på sletta oppe i Hundsdalen..... Da stilte en andre krav enn i dag.......

Løype G - C - 6.
Nåla kan også nås fra Straume-sida. En kan starte fra Holsjøleitet og følge veien oppover til Lynghaugen. Ved krysset hvor veien over Fiskumyran kommer inn, kommer en inn på «Straumediltløypa» (rød merking) - og følger denne til «veiviseren» i utmarka ved sørste enden av Fagerhaugvatnet. Herfra tar en mot sør (rød merking) et stykke, og kan følge aksla opp (ikke merka) eller en kan følge merkinga til Revelten - og videre opp derfra.
Herfra har en utsyn over det meste av Bø - og en god del av resten av Vesterålen - og over til Lofoten (nordsida).

Løype B - 4 - 5 - I (eller motsatt vei).
Her kan en starte fra kunstgressbanen - eller kjøre heilt fram til Fiskuelva. Ved 4 står det en veiviser som peiker opp mot Holsnakken. Første del følger gjerdet oppover (gul merking) og tar til venstre når en er kommet opp til høgste punkt ved gjerdet. En kan gå tilbake samme vei - eller gå ned mot nordvestre ende av Fagerhaugvatnet - og så følge veien over Fagerhaugen til «Skihytta» - og ned til kunstgressbanen. Eller en kan følge veien til Lynghaugen - og tilbake til Fiskumyran og ned til kunstgressbanen.
Fra toppen har en god utsikt over Straume - mot Søberg og Skårvågen - Føre og Fjærvoll - og Øyjorda.
Det er et rikt fugleliv i området - både ved Saltvatnet og Fagerhaugvatnet - med bl.a. en stor hegrekoloni i et plantefelt ved Fagerhaugvatnet - og hekkende sangsvane i Tjønnbogvatnet (Førevatnet) - hvor sangsvana hekka første gang i Bø.
I elva mellom Fagerhaugvatnet og Haversvatnet - Fagerhaugelva - lå det første kraftverket i Bø - anlagt av Aslak Helmersen. Det leverte ca 30 watt til husstandene rundt. Oversteig forbruket dette begynte lyset å blinke - «vippe». Da måtte vi slå ned på forbruket.