Oluf Rygh sier i ”Norske Gaardsnavne”: ”Maa egentlig være Navn paa en Bæk, som gaar forbi Gaarden. Første Led er kleppr, m. klump, fjeldknat.”

Finn Myrvang har denne kommentaren til Rygh sine teorier: ”… det er slett ikkje så opplagt for Kleppelva sin del. Her er eit par store steinblokker under raen der elva renn ut i sjøen, det er det heile. Så enten kan ein tenke på norrønt kloppusteinn (klappusteinn) ”kampestein” – eller på klopp f, genitiv klappar ”Stok som er nedlagt paa et Sted for at tjene til Bro”, eventuelt steinklopp ”dennet av sammenlagte Stene i stedet for Stokke” (Fritzners ordbok).

Klopp brukt om bru er ikke brukt i andre stedsnavn i nærmeste område, mens Bruelva er vanlig nok. Myrvang tenker seg at stor ferdsel kan ha vært avgjørende for navnet på nederste delen av vassdraget – Presteidet litt lenger opp kan vitne om et eldre forhold - mens Kleelva som navn på den delen som ligger nærmere husa på Øver-Gimstad går på annen bruk av elva.

Å innføre et ellers ukjent klepp klopp lik bru kjennes likevel lite tilfredsstillende, av språklige grunner, og Myrvang peker på at samisk lieppá, leæppa, (s)læbbo, ”slæppuo ”ope myrhol, sump, stillestående vatn” ville si noe meir naturgitt om vassdraget. I så fall må her ha skjedd innføring av en (falsk) k etter mønster av andre ord som med rette skal ha kl i norsk, slik det skjer ved tilbakefornorsking av samisk lubbo (variant slubbo) lik ”klubb”.

Hans Paulsen, som i mange år var lærer på Ringstad, var født og oppvokst på Gimstad, og hadde god kjennskap til dette området. Han satte navnet Kleppelva i forbindelse med godt fiske i elva og det å kleppe stor fisk, jf klepp lik høtt. Kanskje var det så enkelt – eller har det skjedd omtolking underveis, slik det trolig har skjedd når vi sammenlikner navneformene Følsvåg og Fløsvåg (se gnr. 10 Pollen)?

Arve Elvik