Pollen er trolig den samme gården som i de eldste kilden kaldes Følsuog eller Fløsuog, slik Rolv Straume skriver (BB I s. 479f). Plasseringa av den ”bortkomne” gården Følsuog i de gamle skattelistene viser at den må ligge mellom Ramberg og Ringstad – nettopp der gnr. 10 Pollen ligger.

Følsvåg blir heller ikke nevnt i kildene etter at navnet Pollen dukker opp i 1661. skriver Rolv Straume. Det er all grunn til å tro at han har rett i sine antakelser: ”Det ligg nær å tru at Følsuog var det gamle navnet på Ringstadpollen, og at Følsuog var den garden som seinare vart kalla Pollen”.

Oluf Rygh skriver i Norske Gaardsnavne: ”Af pollr m., liden rungaktig Vik med trangt Indløb. Gaarden ligger ved en saadan Vik.”

Paa Følsvaag i 1610, i Følvsvaag året etter.

Det er ingen som helst tvil om at Pollen er samme gård som Føslpoldt 1616, Følspoldt og Føllspollen 1620, Følsspollen 1622. Men dette er overgangsformer mellom den nye, korte navneformen Pollen og det historiske navnet Følsvåg: Alt i 1567 hører vi om Edis Olsen ij Folsuog, og dette navnet (les Følsvåg) er brukt i en rekke varianter i tida fra 1610 til iallfall 1623, da både skrevet Føellswogh og Følsuogen, i 1625 endatil Føelsholm!

I åra 1613 til 1719 opptrer omkasta former på Fløs- fem-seks ganger, men disse er unntak. Forstavinga i navnet er i fleirtallet av tilfeller Føls-, Føels-, Følls-, Følss-, men også Føluogh 1610, Føsuog 1616 – ved siden av Føslpoldt samme år! Som nevnt kan de skrive ganske enkelt Pollen på denne tid, men strever òg med de gamle forelegg, i respekt for det skrevne ord.

Formene på Fl- får oss til å tenke på fles, eventuelt flo, fløde(s), men fleirtallet av formene peiker i annen retning: Innløpet til Pollen ved Straumsnes/Ringstad er trangt, og fra sjøsida kan ingen forestille seg at der er en ganske rommelig poll innafor.

Norrønt fylgsni tyder ”gøymestad, skjulested”, men ordet var vanskelig alt i norrøn tid og opptrer både som fylksni, fylstni og fylsni i kildene. Ikke nok med det, det kjentes så gammeldags at det tilmed ble skrevet ”fylsnisstaðr”, nærmest med forklaring!

Setter vi inn dialektrett ø for y i det historiske *Fylgsnivágr, evt. *Fylgsnisvágr, og tar uttaleslitasjen i betraktning, får vi Følsn-, Føsn-, Føs-, Føls- og (ved omkasting: Føsl-). Lyden s er alltid meir slitesterk i uttalen, men i skrift var der naturligvis en og annen som mente at Føl- for Føls- måtte bli hipp som happ.

Men hesteføll er det altså ikke tale om – tvertimot kan vi slå fast at Følsvåg er ”den skjulte vågen” og har velkjente navnesøsken, Fosen og Fosnavåg, til norrønt fólgsn ”gøymestad, skjulested”, som er en stedsnavn-variant av fylgsni.

Hva formene på Fløs- gjelder, er det fullt mulig at dette har vært ei konkurrerende yngre navneform som folk syntes gav meining – i motsetning til det ubegripelige Føls-: pollen innom Ringstad er grunn og lite farbar annet enn når det flør. I alle fall, Pollen er det aller korteste og ble stående som vinner.

Arve Elvik