Fyret, bolighuset og litt av havna på Litløy, ca. 1956. Originalbildet er lånt av Gunnar Steinsvik

Gnr. 20 - Litløya

Navnet er skrevet Liløen og Lilløen i 1610, Lille Øenn i 1614 og Liløen i 1647-48 og 1723. I 1567 blir øya til og med kalla Lille Werønn, noe som viser den nære sammenlikninga med Gaukværøya. Alle de gamle skriftformene er tydelig merket av dansk skriveskikk og bryter klart med uttalen i bygdemålet. Lokal uttale i eldre tid var Lihløya og til dels Lyhløya, men i dag hører en stort sett uttalen Litjøya. Litløya er derfor en historisk korrekt skrivemåte

Skjerdingstad anno 2004 Foto: Ole Richard Robertsen

Gnr. 21 - Skjerdingstad

Navnet har vært skrevet Schieringstad i 1610, Skieringstadt i 1611, Scheringstad og Schieringstadt i 1613 og Schierringstad i 1723. I de trykte matriklene benyttes skrivemåten Skjerdingstad i 1838 og Skjæringstad i 1891.

Gnr. 22 - Vågen

Navnet har vært skrevet af Wagh i Wædherøynne i Aslak Bolts jordebok fra omkring 1440, Wogge i 1610, Woūge i 1611, Woeg og Wogen i 1613, Vogen i 1614, Ūog i 1616, Woegen i 1647, Woigen i 1661, Wojen i 1723 (øde), Voije er vanlig omkring 1750, og skriftforma Vøye (Vodin) finner vi i den trykte matrikkelen fra 1838. Herredsbeskrivelsen har forma Woje i 1863, og i matrikken fra 1891 er navnet skrevet Vaagen, med følgende merknad: ”Alm. skr. Voie.” Vi ser at her veksler mellom bruk av bestemt og ubestemt form av gårdsnavnet, men det er ingen tvil om at gården alltid har vært omtalt som Vågen i bestemt form i dialekten. Enkelte av de gamle skriftformene kan tyde på at g-lyden i navnet i en periode har vært uttalt med j-lyd: Våjen.

Nakling anno 2006 Foto: Anne-Lise W. Robertsen

Gnr. 23 - Nakling

Navnet er skrevet Nachling i 1610, 1614 og 1623, Nakland i 1610, 1621 og 1628, Nachetling i 1661. Det heter på Nakling.

Nesset hm

Gnr. 24 - Været (Neset)

I 1563 blir denne matrikkelgården kalla Gaukværø, og hovedbruket på gården kalles også i dag Gaukværøy. I 1652 er skrivemåten Gauchwerøen, ellers møter vi oftest forma Guchwærøen. Navnet på matrikkelgården var nok Neset fra gammelt, det er skrevet Nes i 1567, Ness i 1610 og 1618, Neess i 1611. I 1647 står det Næset i Wærøn og i 1661 ei nesten lik form: Næssit i Wærøen. I 1647 Neset og Nessed i 1723. I jordeboka er navnet skrevet Næsset i 1715. Da er Schippergrund, Wette og Gundmunsgrund ført opp rett etter Neset som en egen matrikkelgård. I 1717 står det Næsset med Gundmundsgrund, Schippergrund og Wætte i Wærøen. I matrikkelkonseptet fra 1723 kalles gården Næssed i Wærøen med underliggende grunde.

Parti fra Svinøya ca. 1930 Originalbildet er lånt av Ingrid Olsen

Gnr. 25 - Svinøya

Svinøya blei først skilt ut som egen gård først på 1800-tallet, så vi har ikke gamle skriveformer av dette navnet fra Bø. Samme gårdsnavnet i Lurøy har vært skrevet Suinøen i 1610, Suinnøe i 1661, Svinøen i 1723.

Kleppelv anno 2006 Foto: Anne-Lise W. Robertsen

Gnr. 26 - Kleppelv

Så seint som omkring 1770 blei Kleppelva kalla Elven og Elven paa Vinje. Men i 1777 finner vi Kleppelven nevnt i kirkeboka. Gården var da sammen med gårdene Skagen og Svinøya en del av gården Vinje. En kan derfor trygt si at navnet på elva (og derav stedet) er mye eldre enn matrikkelgården Kleppelva, som først blei skilt ut som egen gård for mindre enn 200 år sia.

Parti fra Gimstad ca. 1948. Originalbildet er lånt av Kari-Lise Stephansen

Gnr. 27 - Gimstad

Navnet har vært skrevet Giembstad i 1610, Gimstad i 1614, Gimsta i 1647, Gimstad med Demmen og Gimstad med Gulachsteig 1723, Hjemstad med Demen og Hjemstad med Gulachsteig i 1764.

Fra Fjærvoll ca. 1936-40 Originalbildet er lånt av Sonja Tobiassen

Gnr. 28 - Fjærvoll

Navnet har vært skrevet Fierreuoldi 1567, Fieruold i 1610 og 1614, Fierduuold i 1611, Fiervold i 1723.

Føre anno 2006 Foto: Anne-Lise W. Robertsen

Gnr. 29 - Føre

Navnet er skrevet ij Furøenn og paa Furø i 1567, Førre og Furre i 1610, Førre i 1611, 1613 og 1614, Før, Føre og Fourøe i 1647, og endelig Føre i 1723. Gårdsnavnet Føre og navnet på gnr. 30 Forøya har hatt en svært varierende skrivemåte og kan lett blandes sammen i historiske kilder. Men navnet Forøya opptrer alltid i bestemt form (slutter på -en) i kildene, mens variantene av Føre-navnet alltid finnes i ubestemt form (slutter på e eller ø, egentlig ei stivna dativform). I dagligtalen heter det alltid i Føre og på Forøya, noe som setter navneformene fra 1567 i et noe tvilsomt lys.